UOPPNÅELIG: Det er lettere å komme på toppen av og bli ajour med dokumethaugene når de er digitalisert.
ØKENDE INTERESSE: Gjermund Lanestedt, som er norsk kontaktmann for eContentplus-programmet, forteller om økende interesse fra norske aktører. (Bilde: Scandpower)

Godt bevart hemmelighet: Offentlige data digitalisert

  • datatele

I tillegg er mange av de offentlige dataene belemret med eksklusive innholdsleveranseavtaler slik at de ikke er fritt tilgjengelige.

Dette er noen av resultatene fra en fersk rapport utført på oppdrag fra EU-kommisjonen i regi av eContentplus-programmet, hvor Norge også deltar.

EU skal bruke over en milliard kroner på programmet hvis overordnede målsetning er at offentlige digitale data skal bli lettere tilgjengelige.

I Norge har Nærings- og handelsdepartementet inngått en avtale med Scandpower Information Technology om å være norsk koordinator for programmet. I rapporten sammenlignes tilgangen til det offentliges informasjonsressurser i 25 EU-land, Norge USA.





Mange innganger

Undersøkelsen starter med å kartlagge om det finnes data og hvorvidt det faktisk er mulig å få tak i de data som finnes.

Deretter har man sett på transparens, det vil si om betingelsene for bruk og gjenbruk av dataene er åpent annonsert og om tilbyder tar ansvar for betingelsene for bruk og gjenbruk.

Andre viktige punkter er vurdering av hvorvidt alle brukere underlegges de samme betingelsene for bruk og gjenbruk, aktuell etterspørsel samt å se på om gjenbruk av informasjon skaper økonomiske resultater.





Komplekst bilde

Rapporten viser til at offentlig informasjon er sammensatt - og at det egentlig er vanskelig å trekke allmenngyldige konklusjoner.

Innholdsmonopolister med verdifullt innhold, slik som arealbruksinformasjon, vil være underlagt sterk offentlig kontroll og styring.

I den andre enden av skalaen ligger det rapporten kaller "slagmarken", hvor det offentliges rolle i verdikjeden kan diskuteres men hvor dataene fortsatt har potensielt stor verdi - slik som meteorologiske og topografiske data. På disse områdene vil private aktører stå klar til å ta over verdikjeden gjennom kommende tiltak.

Det tredje området som rapporten omtaler som "lekeplassen" omfatter informasjon hvor det offentlige kan innta litt ulike roller - enten åpne opp og gjøre innholdet mer tilgjengelig og gratis, tre helt ut, eller å tre inn i markedet for verdiøkte tjenester etter hvert som selve rådataene må gjøres mer fritt tilgjengelig.





Nesten først – og sist

Når det gjelder tilgjengelighet, altså at data faktisk foreligger, scorer Finland høyest med Norge på andreplass og Belgia på tredjeplass. Vanskeligst å få tilgang til offentlig informasjon er det i England, Litauen og Portugal, ifølge undersøkelsen.

Når det gjelder informasjon og annonsering om dataenes tilgjengelighet ligger Luxemburg og Tsjekkia best an, med Italia og Hellas nederst på listen. Norge scorer her under middels i sammenligningen.

Når det gjelder å underlegge alle brukere samme betingelser for bruk og gjenbruk av data, kommer imidlertid Norge på en desidert jumboplass. De ansvarlige bak undersøkelsene forklarer Norges plassering med at Norge har et langt større antall eksklusive innholdsleveranseavtaler. I materialet er andelen eksklusive avtaler om innholdsleveranser fra det offentlige hele 35% - mot gjennomsnittlig 14% i hele materialet.





Økende interesse

Gjermund Lanestedt hos Scandpower Information Technology er norsk kontaktmann for eContentplus programmet. Han forteller at det var tre norske miljøer som fikk tildelt midler under fjorårets tildeling.

– Vi opplever en økende interesse fra norske aktører etter hvert som programmet blir mer kjent, sier Lanestedt, og minner om at fristen for årets søknad er 19. oktober.

– Men kravene til årets søknader er i år enda mer spisset enn i fjor. Det er litt av et nåløye søkerne skal gjennom. I fjor fikk 90% av søkerne avslag.