Det Indiske IT-hav (Bilde: Fotograforv)
LEDER VEKST:Salil Parekh er styreformann i Capgemini i India og er med å legge til rette for den voldsomme veksten. Ved senteret i Mumbai (Bombay) har de et eget kontor som ikke gjøre annet enn å håndtere rekruttering av opptil 400 nye medarbeidere i måneden. Et annet kontor har som oppgave å finne nye lokaler som kan huse alle de nye medarbeiderne. (Bilde: Fotograf:orv)
INDIAPENDLER: Anders Lier, som er sjef for outsourcing og offshoring i Capgemini, opplever en voldsom økning i bruken av indisk arbeidskraft i Norge. (Bilde: Fotograf:orv)
JOBBER NORSK:Aashish Sharma er leveranseansvarlig for Klaveness senter i Kina og India. (Bilde: Fotograf:orv)

Gjør IT-jobben billigere, bedre og raskere

Satt ut

Det norske rederiet Klaveness har benyttet utsetting av forretningsprosesser – BPO i mange år for å få kontroll på kostnader og forbedre servicenivået. Til sammen mottar rederiet rundt 5000 e-poster i døgnet fra hele verden som angår flåten deres og markedet de opererer i. Til sammen utgjør dette en enorm mengde ustrukturert og til dels overlappende informasjon.

Sammen med Capgemini bygget Klaveness i 2002 opp et senter i Kina som strukturerer all denne informasjonen og legger den inn i selskapets datasystem slik at det hele tiden er oppdatert. I fjor ble virksomheten utvidet til et team i Kolkatta i India for å håndtere risiko og kapasitet. Nå arbeider 20 mennesker døgnkontinuerlig slik at informasjonen er korrekt strukturert 2 minutter etter at den er ankommet. Selve dataene finnes i en server i Oslo, og de indiske og kinesiske teamene får adgang via en Citrix-løsning. Resultatet for Klaveness er at de kan ta mye raskere beslutninger fordi de har den oppdaterte informasjonen på et oversiktlig nivå.

Høy utdanning

Selv om det indiske utdanningssystemet er formidabelt og produserer 350 000 ingeniører årlig, hvorav 150 000 IT-ingeniører, tror man det vil bli vanskelig å få nok folk i India også. På kort sikt er det ikke problemer, men industrien er bekymret på fem års sikt. Det er et uttalt ønske fra staten om at private oppretter nye skoler for å øke utdanningskapasiteten, men industrien har også begynt å se etter studenter som ikke har ingeniørbakgrunn.

Bra for India

Den hurtige utviklingen på området gjør at velstanden brer seg i India. Selv om de lutfattige er lett å få øye på, bidrar IT-industrien til å øke velstanden. Fra 2000 til 2005 økte sektorene som driver med IT og utsetting av forretningsprosessers andel av BNP fra 1,9 til hele 4,1 prosent. Det er sagt at Kina er verdens fabrikk, mens India er verdens IT-avdeling. Begge deler blir mer og mer sant for hvert år og driver økonomien i begge land i et rivende tempo.

De fleste IT-sjefer sliter med budsjettet. Ikke øker det og det meste slukes av den daglige driften. Hvordan få penger til nyutvikling?

En måte er å bruke lavkostland. De kan ta seg av både drift og utvikling og få budsjettene til å rekke lenger.

Over en million

I dag jobber 1,2 millioner indere i IT-bransjen og fire ganger så mange indirekte, og antallet øker dramatisk.

De aller fleste av dem jobber for vestlige kunder, og svært mange er ansatt i store internasjonale IT-selskaper. Mens IBM reduserer antallet ansatte hjemme i USA, har store blå nå rundt 50 000 indere på lønningslisten.

Over 20 prosent

Capgemini har 14 000 ansatte i India, bare 7000 færre enn i moderlandet Frankrike. Inderne representerer nå 20 prosent av alle ansatte i konsernet, og planen er å vokse til 40 000 i løpet av tre år.

De aller fleste jobber på utenlandske prosjekter, og driften foregår 24 timer i døgnet, syv dager i uka for å betjene alle tidssoner på kloden.

I Norge er Capgemini et av de store IT-konsulentselskapene med 650 ansatte. Som de andre sliter de med å skaffe seg nok gode folk. Derfor er tilgangen til kompetente indere viktig for å håndtere alle utviklingsoppdragene.

Rundt 20 prosent

I slutten av dette året vil rundt 20 prosent av arbeidsstokken i Norge være indere, i tillegg kommer alle de som jobber på norske prosjekter fra India. Denne utviklingen har skjedd bare i løpet av det siste halvannet år.

En rekke rent indiske IT-selskaper har også etablert egne datterselskaper i Europa og USA. De tilbyr gjerne prosjektene til lavere priser enn mange av de store vestlige konsulentselskapene.





10 000 ledige jobber

– Dette handler ikke først og fremst om pris, men om tilgjengelighet på kvalifisert arbeidskraft. Det er rundt 10 000 ledige arbeidsplasser i den nordiske IT-bransjen, og uten det indiske supplementet ville mange prosjekter stoppet opp. Det pågår et Battle of Talent, både her på berget og rundt om i verden, sier sjef for outsourcing og offshoring i Capgemini, Anders Lier.

– India handler også om å utvide tilbudet vårt. Spør oss om den mest sære teknologi, eller dialekt av et nytt eller gammelt programmeringsspråk, og vi kan skaffe indiske eksperter i løpet av åtte uker. Slikt er gull verd for mange IT-prosjekter, men også annet ingeniørarbeid. På senteret vårt i Bangalore kunne vi i løpet av åtte uker ansette 170 flyingeniører for å håndtere alle manualene til kanadiske Bombardier. Det ville vært vanskelig på noe annet sted i verden.





Rask utvikling

Det er ikke mange år siden outsourcing var et nytt ord. Så kom offshoring – outsourcing til andre land. I løpet av overraskende kort tid har fenomenet blitt godt akseptert og utbredt. F

or et par år siden var fenomenet i startgropa, men siden har veksten vært eksplosiv. Ifølge Lier er kundene som kommer til India og opplever IT-miljøene imponert over kunnskapen. De er langt fremme både på teknologi og på bruk av standarder som etterspørres.





Norsk ansikt

Selv om talent er viktigere enn pris, er selvfølgelig også prosjektkostnadene et element i regnestykket. Det billigste og, i følge Capgemini, det beste er å selge timene fra konsulenter som bor i India. De er som oss og vil helst bo hjemme, men mange av de indiske ansatte reiser også til vesten og jobber her i perioder. Et av problemene Capgemini, og alle de andre som trenger å importere arbeidskraft, melder om, er at saksbehandlingen hos UDI er altfor treg.

– Vi har sett eksempler på at fotballspillere får papirene i orden på to uker, mens det ofte tar åtte uker eller mer for våre ansatte som viktige prosjekter skriker etter, sier Lier.

Capgemini snakker ikke så mye om offshoring. De foretrekker begrepet rightshoring, og i det legger de at utsettingen til andre land skal gjøres right, eller rett, gjennom å bygge opp et prosjektteam med norsk og utenlandsk deltakelse. Og utenlandsk betyr nesten alltid i disse dager India.

– Gjennom rightshoring gir vi prosjektene et norsk ansikt og bemanner dem slik at vi får best mulige folk til lavest mulig kostnad. Det kan bety både bedre kompetanse og fra 20 til 50 prosent lavere kostnader, sier Lier.





Mer enn IT

Etter USA og England, er det skandinaviske markedet, spesielt Sverige og Danmark, blant de mest modne i verden når det gjelder å sette ut forretningsprosesser til India. Det er en halv million mennesker innen industrien som kalles BPO, eller Business Process Outsourcing i India, og denne industrien vokser med 45 prosent årlig.

Langt mer enn resten av IT-industrien. Gjennomsnittslønna til de som arbeider innen BPO er rundt 5000 euro. Selv om lønningen øker raskt både innen IT og BPO, tror ikke Capgemini den vil øke i samme takt som i de østeuropeiske landene som konkurrerer i dette markedet.

Mange av de stor svenske selskapene som har vært gjennom tøffe tider, har brukt utsetting av forretningsprosesser som drift av backoffice-løsninger for å redusere kostnader. Det har ikke vært den samme utviklingen i Norge, men her øker interessen kraftig på grunn av mangel på folk.

– Vi er overbevist om at denne utviklingen ikke fjerner jobber i vestlige land som Norge. Den viktigste effekten er å frigjøre kompetanse og gi norske konsulenter jobber på et høyere og sikkert mer interessant nivå, sier Lier.





Lavere barrierer

To viktige årsaker til Indias vekst som IT-nasjon er det engelske språket og fremveksten av internett. Det har brutt ned barrierene for kommunikasjon og gitt Vesten tilgang på billig kompetanse. I dag kommuniseres det via videokonferanser, telefon, IM, e-post og delt skjermbilde med prosjektpartnerne i India. Tidsforskjellen til Norge varierer mellom 3,5 og 4,5 time til Mumbai, men er i praksis ikke noe problem fordi arbeidstiden i India slutter først klokken 18.

– Det er ikke vanskeligere å kommunisere med India enn med en annen by i Norge. Når vi samtidig er trent og benytter samme verktøy og prosesser innen konsernet, bidrar det til at prosjektene flyter lett. Erfaringen vår er at det lønner seg å ha med teamene i begge land allerede i den fasen vi gir et tilbud på et prosjekt, sier Lier.

En utfordring for norske konsulentselskaper med internasjonal bemanning er kravet om at mye eller alt arbeid skal være på norsk. En del offentlige prosjekter krever også at de som jobber i prosjektet skal arbeide på et bestemt sted. Det kan være et problem når det er så stor mangel på utviklere og eventuelle indere som skal arbeide i prosjektet må flyttes til Norge.

– Det kan gi utslag på både kapasitet, kostnader og i noen tilfeller også kvalitet. Dette kravet ser man ifølge Lier lite til i privat sektor, sier Lier.