Terje A. Johansen ved Habiols pumpe på Jevnaker (Bilde: Trond Gram)
Biodieselpumpe, Habiol, Jevnaker (Bilde: Trond Gram)
Biodieselpumpe, Habiol, Jevnaker (Bilde: Trond Gram)
Biodieselproduksjon av palmeolje, Indonesia (Bilde: STRINGER/INDONESIA)
Dieselpumpe iblandet biodiesel (Bilde: Trond Gram)
Anders Hammer Strømman, NTNU (Bilde: Trond Gram)
Bioetanolpumpe, Statoil (Bilde: Junge, Heiko )
BV Energis biodieselfabrikk, Hurum (Bilde: Stian Lysberg Solum)
Rapsåker (Bilde: BROCARD Pascal/Colourbox)
Bensi- og dieselpriser (Bilde: Trond Gram)
Rapsåker (Bilde: colourbox.com)
Utslipp/Forurensning fra bil (Bilde: Colourbox.com)
Terje A. Johansen fyller biodiesel fra Habiols pumpe på Jevnaker (Bilde: Trond Gram)
Terje A. Johansen fyller biodiesel fra Habiols pumpe på Jevnaker (Bilde: Trond Gram)
VIl ØKE OVERVÅKNINGEN: Vi må bli bedre forberedt på endringene i havet som kommer til å skje, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT). (Bilde: Scanpix)
Rapsåker og vei (Bilde: Anders Aagaard/Colourbox)
John Duus bygger biodieselfabrikk i Fredrikstad (Bilde: Trond Gram)
Habiols Terje A. Johansen snakker om biodiesel (Bilde: Trond Gram)

Gir gass med biodrivstoff

  • Kraft

Biodrivstoff

1. generasjon: Biodrivstoff basert på jordbruksprodukter. Oljer fra planter kan bli til biodiesel, mens sukker og stivelse kan omgjøres til etanol. Bioalkoholer produseres stort sett av sukkerplater, korn og mais. Biodiesel produseres av feks. raps, planteolje og soya.

2. generasjon: Nye råstoffkilder, som feks avfall. I norsk sammenheng primært basert på cellulose, treverk. Større energieffektivitet og bedre klimaregnskap i produktets livssyklus enn ved 1. generasjons biodrivstoff. Kan utvinnes biokjemisk eller termokjemisk. Kan utvinne både dieseler og alkoholer. Metanol (tresprit) og etanol (drikkbar sprit) har vært produsert i Norge i en årrekke basert på cellulose og poteter. Effektiviteten og lønnsomheten i prosessen må imidlertid gjennom omfattende forbedringer.

3. generasjon: Samme råstoffkilder som 1. og 2. generasjon, men egenskaper i råstoffene endres/designes primært ved hjelp av genteknologi. Oljeinnholder i planter kan for eksempel økes, slik at man trenger færre planter og bedrer lønnsomheten. Et eksempel: Amerikanske forsøk med poppeltrær og eucalyptis har gitt med lavere konsentrasjon av lignin (det harde stoffet i treet). Vil aktualisere debatten om genmodifisering.

4. generasjon: Designerråstoffkilder og designerproduksjonsprosess. Feks: Et genmanipulert råmateriale som brukes i en genetisk forbedret omdanningsprosess. Eksisterer foreløpig kun i laboratoriesammenheng.

Kilde: Karl Georg Høyer, professor og forskningsleder på programmet Teknologi, design og miljø (TDMl) ved HiO, medlem av Bioteknologinemda.

Miljømyndighetene vil bremse regjeringens satsing på førstegenerasjons biodrivstoff. Det skremmer ikke Terje Johansen og Habiol fra å satse offensivt.

Johansen vil bygge opp et pumpenettverk og står bak Uniol i Fredrikstad som bygger en biodieselfabrikk på Denofas gamle fabrikktomt.

- Det ville være en stor fordel om regjeringen tok mot til seg og gjennomførte et omsetningspåbud på biodiesel.





- Regjeringen må ta grep

Det sier daglig leder Terje A. Johansen i Habiol, vel vitende om at de fleste oljeselskapene blander mellom to og fem prosent biodiesel i hver liter diesel som selges.

Dette sparer selskapene flere titalls millioner kroner årlig i avgifter.

- Sånn sett er det ikke behov for et omsetningspåbud, men jeg mener regjeringen må ta grep slik at det skal bli enda mer fart på biodiesel i Norge, sier Johansen.

Klimaforliket

For to år siden anbefalte Statens forurensingstilsyn (SFT) regjeringen å vedta et omsetningspåbud for biodrivstoff.

Kravet skulle bestå av to prosent innblanding fra 2008, med en gradvis opptrapping til fem prosent i 2009. Høsten 2007 vedtok regjeringspartiene sammen med Høyre, Venstre og Krf biodrivstoffmålet i Klimaforliket.





- Etisk vanskelig

Men så ombestemte SFT seg. Nå mener miljømyndighetene at to prosent innblanding er nok i denne omgang. Det skal føre til en CO2-reduksjon på 160 000 tonn.

- Det er usikkerhet og noe faglig uenighet knyttet til miljøvirkningene ved produksjon og økt omsetning av biodrivstoff. Konsekvensene for matvarepriser og forsyningssikkerhet for mat er kompliserte og etisk vanskelige spørsmål. Derfor synes vi det er lurt å gå mer skrittvis fram og arbeide for framstilling av best mulig biodrivstoff, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Terje A. Johansen lar seg uansett ikke skremme fra å gå videre med sin satsing på biodrivstoff.

Han har stor tro på førstegenerasjons biodiesel de neste par årene, og spår en omsetning på over 250 millioner liter i 2010.





Satser millioner på biodiesel

Habiol er med sine 30 prosent største eier i Norges eneste biodieselfabrikk, Uniol, som nå er under bygging i Fredrikstad. Fra neste år skal det produseres rundt 100.000 tonn biodiesel av raps og soya i den gamle fabrikken til Denofa.

Totalt satses 300 millioner kroner på å bygge opp en fabrikk som skal produsere førstegenerasjons biodiesel, som de siste månedene har kommet under stadig hardere skyts.

- Unnfallenhet

Administrerende direktør i Uniol, John Duus, kaller SFTs omslag for unnfallenhet i forhold til miljøet, som kan bidra til at anlegg som Uniols vil kunne tape i konkurransen.

- Norge har på dette området en enestående sjanse til å gå foran og vise vei i miljøpolitikken i Europa. Når EU får et regelverk på plass, er det selvsagt viktig å tilpasse seg dette, sier han.





Maken til desinformasjon

- Jeg røyket 20 om dagen i 40 år, men det var ingen som anklaget meg for å ta maten ut av munnen på folk. Tobakksproduksjon bruker akkurat det samme jordbrukslandet. Jeg har ikke sett maken til desinformasjon. Mediene har latt seg bruke, hevder Johansen.

Han viser til tall fra FNs matvareorganisasjon FAO som sier mindre enn én prosent av jordbruksarealet i dag brukes til produksjon av biodiesel.

FAO har likevel gitt biodiesel noe av skylden for den siste tidens massive prisstigning på matvarer og rasering av deler av regnskogen.

- Det er ikke én liter biodiesel i Norge som kommer fra steder som raserer regnskogen. Når det gjelder «food vs. fuel»-debatten, er det så mye som syv millioner hektar matjord som ligger brakk i Europa og da har vi ikke begynt å se på områder i Øst-Europa ennå, sier Habiol-sjefen.





- Ikke holdbar miljøpolitikk

Miljøstiftelsen Zero mener anbefalingen er fundert på negative medieoppslag. Zero går hardt ut mot SFTs helomvending. De ønsker et krav om fem prosent innblanding.

- Det er ikke holdbart at det er avisoverskrifter som skal definere miljøpolitikken i Norge. Vi er glad for at SFT nå anbefaler et omsetningspåbud, men vi savner en god begrunnelse for hvorfor SFT vil trappe ned på satsingen. Det er ikke noe nytt som har skjedd siden SFT foreslo et slikt omsetningspåbud for to år siden, sier miljøstiftelsens daglige leder, Einar Håndlykken.





Satser på førstegenerasjon

SFTs Ellen Hambro er ikke enig i kritikken fra Zero.

- Vi mener vi har en godt faglig fundert vurdering. EU har trappet opp arbeidet med bærekraftkriterier, og vi mener det er riktig å få på plass blant annet disse før vi trapper ytterligere opp. Kriteriene skal hindre negative sosiale konsekvenser og nedbygging av regnskog, sier Hambro.

Bio i Norge

I Norge selges primært etanol fra sukkerrørsproduksjon i Brasil og biodiesel basert på raps fra Øst-Europa.

Statoil er desidert størst på det lille biodrivstoffmarkedet i Norge. For en tid tilbake kjøpte selskapet tankanlegget til biodieselkonkurrenten BV Energy da de gikk konkurs. Igjen er blant annet konkurranse fra biodieselleverandøren YX, og noen mindre aktører.

Innblandingen av biodrivstoff er allerede oppe i 1,7 prosent. Markedet ble etablert blant annet på grunn av avgiftsfritak på biodiesel og politiske signaler om et kommende omsetningspåbud.

Selskapene må dokumentere

SFT innfører rapporteringskravene som pålegger selskapene å dokumentere klimagevinsten for de ulike biodrivstofftypene de omsetter. Det har bransjen etterlyst tidligere.

Tanken er at forbrukerne skal kunne føle seg trygge på at drivstoffet de kjøper fører til reell klimagevinst, og stimulere bransjen til å kjøpe "de gode" biodrivstofftypene.

Feil klimaregnskap

Fem prosent innblanding fra 2009 skulle redusere norske klimautslipp med 400 000 tonn CO2. Til sammenligning slapp veitrafikken ut over 10 millioner tonn CO2 i 2007.

Anslagene viste seg likevel å være for optimistiske, noe SFT har fått kritikk for. Det er en av grunnene til at tilsynet vil bremse regjeringens biodrivstoffambisjoner.

- Anslagene er nok for optimistiske. Vi tok utgangspunkt i et høyere forbruk av biodiesel basert på matolje i 2010, som vil gi en klimagevinst opp mot 90 prosent. Nå er det imidlertid mer sannsynlig at mye av biodieselen vil bli basert på rapsolje. Det vil redusere klimagevinsten for biodiesel i forhold til bruk av matolje som råstoff, sier Roar Grønningsæther i SFT.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.