KLIMA

Gigantutslipp fra skogbranner – men verden er blitt grønnere

Rekordstore skogbranner sender enorme mengder CO₂ opp i atmosfæren. Samtidig blir CO₂ «spist opp» av planter som vokser og sprer seg i en varmere verden. 

To grekere ser på flammer som sprer seg i Evros-regionen nordøst i Hellas i slutten av august. Skogbrannen her var den største som noen gang er observert i EU.
To grekere ser på flammer som sprer seg i Evros-regionen nordøst i Hellas i slutten av august. Skogbrannen her var den største som noen gang er observert i EU. Foto: Achilleas Chiras/AP/NTB
2. okt. 2023 - 07:52

Over store deler av verden har de siste fire månedene vært rekordvarme. I tillegg til den gradvise globale oppvarmingen har værfenomenet El Niño løftet temperaturene.

Heten øker skogbrannfaren, og flere land er blitt rammet av gigantiske branner. Blant disse er Hellas og Canada.

– Det føles ikke rett, sa Peppie Beaulieu til den canadiske kringkasteren CBC i byen Yellowknife for et par uker siden.

Himmelen over byen var oransje. Klokka 9.30 var det så mørkt ute at Beaulieu lurte på om sola knapt hadde stått opp.

Grunnen var røyk som hadde drevet innover Yellowknife fra skogbranner i naboprovinsen Alberta.

For en knapp måned siden ble det fullstendig kaos da det kom store mengder snø på Østlandet. Nå er det duket for mer snø, men ikke av samme omfang. Utfordringer kan det likevel fort bli.
Les også

Kan bli snøkaos igjen – kollektivselskapet i Oslo lover at de er forberedt denne gangen

Innbyggere evakuert

Røyken gjorde det nødvendig å avlyse et arrangement for å ønske Yellowknifes 20.000 innbyggere velkommen tilbake. De hadde vært evakuert i tre uker på grunn av en annen skogbrann i nærheten av byen, som er hovedstad i Northwest Territories.

Også svært mange andre områder i Canada har merket skogbrannene i år. Det totale arealet som har brent, er mer enn dobbelt så stort som i det verste skogbrannåret inntil nå.

I Hellas har innbyggerne opplevd noe lignende. Skogbrannen nordøst i landet i slutten av august var den største som noen gang var observert i EU. Minste 20 mennesker omkom, de fleste av dem migranter som hadde krysset grensa fra Tyrkia.

Skogbrannen tok brått slutt da Hellas ble rammet av ekstremregn og den verste flommen i landet noensinne.

Oslo 20240316. Et tre har falt over flere biler på Frogner i OsloFoto: Frederik Ringnes / NTB
Les også

Uværet skaper problemer på Østlandet: Tre falt over biler i Oslo

Større enn Hellas

Det totale omfanget av brannene i Canada og Hellas er likevel svært forskjellig. Målt etter utstrekning er Canada verdens nest største land, og samlet sett er over 17 millioner hektar svidd av her.

Arealet som har brent i Canada, er betydelig større enn hele Hellas.

Røyken fra brennende trær og planter inneholder klimagassen CO₂. Og når brannene er gigantiske, blir også CO₂-utslippene svært store.

– Dette sprenger skalaen, sier eksperten Werner Kurz om brannutslippene i Canada i et intervju med The Guardian.

Kurz pensjonerte seg nylig fra en stilling som forsker i det canadiske departementet for naturressurser. Han anslår at årets branner har sendt 2 milliarder tonn CO₂ opp i atmosfæren.

Fosen Yards har lange tradisjoner som verft for både passasjerskip, ferger, offshore, ombygginger og reparasjoner. Bildet er fra 2009 da offshoreskip dominerte ordreboka.
Les også

Fosen Yard er konkurs – 132 ansatte mister jobben

Økende skogbrannfare

Tallet er ikke bekreftet av andre kilder. Men om det stemmer, er utslippene fra de canadiske brannene mer enn dobbelt så store som Tysklands årlige menneskeskapte klimautslipp.

Sammenlignet med Norges årlige utslipp er de anslåtte brannutslippene 40 ganger så store.

– I Canada er årets utslipp helt ekstreme, sier klimaforsker og fysiker Bjørn Samset til NTB.

Mange steder i verden ligger skogbrannfaren an til å øke etter hvert som kloden blir varmere. Samset deltok nylig i arbeidet med en studie som konkluderte med at dette i stor grad gjelder for Canada.

Utsiktene til enda større skogbranner har skapt bekymring for en mulig ond sirkel: Global oppvarming kan forverre skogbranner og forårsake større brannutslipp, som i sin tur vil forsterke oppvarmingen.

Miljøorganisasjonen WWF er blant dem som har advart om en slik utvikling.

Boligeiere som får landbasert vindkraft i nærheten, slik som ved Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune i Vestland, taper verdier. Det viser en ny studie av Kristine Grimsrud, Markus Lund Andersen og Henrik Lindhjem. Foto: Jan Kåre Ness / NTB
Boligeiere som får landbasert vindkraft i nærheten, slik som ved Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune i Vestland, taper verdier. Det viser en ny studie av Kristine Grimsrud, Markus Lund Andersen og Henrik Lindhjem
Les også

Boliger nær vindkraftverk selges til betydelig lavere pris

Stadig grønnere

Men økende utslipp fra skogbranner i deler av verden motvirkes av en annen tendens. Over store deler av verden har det i mange tiår blitt mer planter og trær.

– Det har vært en generell «Grønning» som kan sees med satellitter, sier Samset.

To viktige årsaker er at det er blitt varmere, og at lufta inneholder mer CO₂, fastslo det amerikanske Berkeley-universitetet i sommer. For planter fungerer klimagassen som et viktig «næringsstoff».

Når planter vokser, suges CO₂ ut av lufta. Normalt sett vil plantene i verdens landområder absorbere mer CO₂ enn det naturen slipper ut i de samme områdene – og på grunn av «Grønningen» er denne effekten forsterket.

Også i tidligere nedbrente skogsområder blir CO₂ «spist opp» dersom tærne vokser opp igjen.

Det anslås at så mye som en tredel av de menneskeskapte klimautslippene absorberes av økosystemer på land. Effekten har lenge vært kjent, og den er tatt med i beregningene av klimaendringene framover i tid.

Svekkes evnen?

Ikke minst i mange nordlige strøk er det gradvis blitt mer vegetasjon. Ett eksempel er Svalbard, der temperaturen stiger raskere enn noe annet sted på kloden.

Her har det vært en 30 prosents økning i «grønnhet», ifølge Nasa-forskeren Rama Nemani.

Men om naturen framover vil fortsette å suge opp like mye CO₂, er usikkert. Forskere er bekymret for at mer tørke, ekstreme temperaturer og ødeleggelse av regnskog vil svekke evnen til å absorbere klimagassen.

I verste fall kan naturen på landjorda samlet sett bli en kilde til CO₂-utslipp.

– Da kan vi se en rask økning av CO₂-konsentrasjonene i atmosfæren og akselererende klimaendringer, sier Berkeley-forsker Sophie Ruehr.

Utviklingen framover er uansett usikker. Endringer i vegetasjon og branner påvirker klimaet på flere måter – blant annet fordi vegetasjon innvirker på mengden solstråling som absorberes av bakken.

Havøygavlen vindkraftverk i Havøysund i Finnmark, sett fra Hurtigruta.
Les også

Politiet: Ikke mulig å slukke brannen i vindpark

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.