Gift- og ammunisjonsdumping

Det fremgår at norske myndigheter, representert ved Miljøverndepartementet, Forsvarets forskningsinstitutt og Statens forurensningstilsyn, ikke kan se at dumpingfeltene utgjør en akutt fare, men at det er behov for nye undersøkelser.

Jeg har ingen forutsetninger for å kommentere farene ved de nevnte dumpinger, men som fagperson på akustisk undersøkelseteknologi vil jeg hevde at de metoder som har vært brukt hittil ikke er spesielt gode og at det er rom for forbedringer ved å utnytte ny teknologi. I artikkelen nevnes det blant annet at sonarundersøkelser øyensynlig ble forstyrret av andre objekter, fisk og plankton.

Jeg vil i dette innlegget informere om at EU nå finansierer et større forskningsprosjekt SITAR – Seafloor Imaging and Toxicity: Assessment of Risks caused by buried waste – som nettopp tar sikte på å utvikle ny teknolog for å finne og klassifisere ammunisjon og tønner eller liknende med gift og andre stoffer av betydning for miljøet. Prosjektet blir finansiert av det 5. rammeprogrammet under Energy, Environment and Sustainable Development med ca. 2,1 mill. euro. I tillegg kommer egeninnsatsene fra bedriftene som deltar i prosjektet, så den total budsjettrammen er ca. 3,2 mill euro. Prosjektet starter til høsten og skal vare i tre år. Deltakerne er bedrifter og forskningsmiljøer i Norge, Sverige, England, Frankrike, Italia og Polen. Norske deltakere er Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Institutt for Teleteknikk ved NTNU. Fra Sverige deltar det svenske forsvarets forskningsinstitutt (FOI), Kungliga Tekniske Høgskolan (KTH) og Stockholm Universitet (SU). SITAR er en videreføring av et tidligere og avsluttet prosjekt ISACS – Integrated System for Analysis and Characterization of the Seafloor, men det nye prosjektet er mer målrettet mot gift- og ammunisjonsdumping.

Formålet er å utvikle og utprøve nye og innovative løsninger for deteksjon av dumpingfelter samt utvikle nye teknikker for å fastslå hvilke farer disse representerer. Spesiell vekt vil bli lagt på deteksjon av objekter som er mer eller mindre nedgravd i havbunnen.

I prosjektets teknologidel vil KDA utvikle et nytt bunnpenetrerende ekkolodd med arealdekning som en sidesøkende sonar. Det er en videreutvikling av Topas-systemet som er utviklet og markedsføres av KDA. Videre vil det bli arbeidet med nye avbildingsteknikker basert på bistatiske sonarkonfigurasjoner, det vil si med sender og mottaker i forskjellig posisjon ved bruk av overflateskip og fjernstyrt undervanns fartøyer (ROV). Avansert signalbehandling er et viktig aspekt i prosjektet, blant annet med syntetisk apertureteknikk. (SAS). Toksikologidelen vil i hovedsak bli utført av SU. Prosjektet vil egentlig ikke ta sikte på å utføre kartleggingsoppgaver, men det vil bli utført en rekke tester i Østersjøen i nærheten av Bornholm og utenfor Polen. FOI og KTH er ansvarlig for den tekniske gjennomføringen av feltprogrammet.

Det faktum at EU nå investerer forskningsmidler på utvikling av ny teknolog for å finne og evaluere dumpingsteder, må tas som et tegn på at dette betraktes som en potensiell alvorlig forurensningsrisiko.

Jens M. Hovem

Professor i marin akustikk

Institutt for teleteknikk/akustikk, NTNU