Professor Terje K. Lien

- Gi oss toppindustrisentre!

Professor Terje Kristoffer Lien (68) ønsker seg en toppindustrisatsing etter mønster fra toppidretten i Norge.

Professoren trekker fram utvikling i sensorer og griperteknologi som de viktigste framskrittene innen robotisering, men mener mye er ugjort på området.
Professoren trekker fram utvikling i sensorer og griperteknologi som de viktigste framskrittene innen robotisering, men mener mye er ugjort på området.

Professor Terje Kristoffer Lien (68) ønsker seg en toppindustrisatsing etter mønster fra toppidretten i Norge.

Meritt-mesteren

Ingen har betydd mer for automatisering av vareproduksjon i Norge enn Terje Kristoffer Lien, professor ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk på NTNU.

 

Nesten 45 år etter endt sivilingeniørstudie ved (den gang) NTH, og nesten like mange års arbeid for NTNU- og Sintef-miljøet i Trondheim, har satt sine positive spor, både nasjonalt og internasjonalt.

 

Her er et sammendrag fra deler av i karrieren, hittil. Han har:

  • Undervist tusenvis av studenter i produksjonsteknologi ved universitetet.
  • Vært faglærer for over 20 doktorgradsstudenter.
  • Totalt skrevet eller presentert nærmere 250 rapporter, tidsskriftsartikler og foredrag innenfor automatisk produksjon.
  • Skrevet ti bøker og kompendier, blant annet om robotisering og digital styring.
  • Deltatt i et titalls utviklings- og forskningsprosjekter, og ledet mange av dem.
  • Vært og er medlem i en rekke komiteer og råd, blant annet Forum for automatisk produksjon (Norsk Industri/NFA) og redaksjonsrådet i Robotica (Storbritannia) og tidligere i Automatisering.

 

Terje forteller til Automatisering at interessen for produksjon startet da han var guttunge og bodde utenfor Arendal. Bestefaren hadde en fabrikk for landbruksredskaper, og der brukte professoren in spe mye tid.

- Jeg fikk gå fritt rundt i fabrikken, også på kveldstid. Jeg fikk både verkstedspraksis og god innsikt i industriproduksjon på 50- og 60-tallet, forklarer professoren.

 

Han ble uteksaminert ved NTH julen 1968, men passet ikke inn i kategorien som ”68-er”. Han viet studiene størst oppmerksomhet. At han giftet seg i 1967 og ble pappa i 1968 spiste utvilsomt opp deler av CPU-tiden.

 

Professoren var førstemann i Norge til å ta en doktorgrad i robotteknologi. Året var 1980. Dette var også tidlig i internasjonal sammenheng.

 

Terje trapper ned den profesjonelle virksomheten fra slutten av året. På nyåret fyller den ungdommelige professoren 69 år. Foruten undervisning, veiledning og forskningsarbeid, leker han også med tanken på å revidere noen av sine bøker, samt forfatte en helt ny sammen med en kollega.

Terje Kristoffer Lien

  • Professor i produksjons- og kvalitetsteknologi ved NTNU.
  • Sentral person i høyere utdanning innenfor automatisk vareproduksjon i fire tiår.
  • Tok landets første doktorgrad innenfor robotteknologi (1980).
  • Utdannet sivilingeniør ved (den gang) NTH (1968).
  • Gift, har to barn (en med doktorgrad i fysikk, den andre er sivilingeniør) og fire barnebarn.

Kort & godt

Terje Kristoffer Liens personlige preferanser, uten å nøle – og med kun ett svaralternativ:

 

  • Øl/vin: Vin
  • Pop/klassisk: Klassisk
  • Bok/film: Bok
  • Manuell/automat: Manuell
  • Fjelltur/strand: Strand
  • Kjøtt/fisk: Kjøtt og fisk.

 

Det var helt umulig for professoren å velge mellom kjøtt og fisk. Han hadde også litt problemer med å lande på girkasse for bilen. Han har alltid kjørt manuelt, derav valget. Men Terje vurderer seriøst en sprek elektrisk familiebil, Tesla, når den lanseres her til lands. Og elektriske kjøretøy har bare ett gir.

Trondheim: Nestoren arbeider med automatisk vareproduksjon ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk på NTNU.

 

Kunne blitt verdensmestere!

 

Automatisering besøker ham samme uken som forslaget til statsbudsjettet i 2013 blir presentert. Professoren er litt oppgitt over den manglende satsingen på forskning, innovasjon og teknologi.

- Vi kunne blitt verdensmestere på produksjonsteknologi i Norge. Bare se hva vi får til innen visse idrettsgrener, sier han.

- Det betinger en langt tyngre satsing på industrien, rett og slett en form for toppindustrisentre. Men det er altfor liten vilje blant politikere til å satse på kunnskap. Det virker som vi er fornøyd med olje, gass og mineraler, som bare ligger der. Men slike råvarer varer ikke evig!

 

Teknologer har også humor: Kopp designet av roboter og produsert av mennesker. Motsatt tilnærming er kanskje bedre.
Teknologer har også humor: Kopp designet av roboter og produsert av mennesker. Motsatt tilnærming er kanskje bedre.
 

 

Lei kunnskapsfattige synsere

 

Terje mener vi kunne laget et mye bedre industrisamfunn ved å satse på bærekraftig produksjon. Han slår fast at dersom den direkte lønnskostnaden for industriproduksjon kryper under ti prosent, kan den meget vel gjøres i såkalte høykostland, som Norge. Om bare alle visste, tenker vi.

- I det offentlige rom er det lett å få inntrykk av at konvensjonell industriproduksjon er for dyrt i Norge, sier professoren, og sukker oppgitt over at visse rikssynsere, med overfladisk kunnskap, stadig får slippe til i riksdekkende presse.

 

Ønsker bedre teknologiutdanning

Sammentreff: Faksimile fra professor Liens bok om digital styring, hvor kapittelet om programmeringsspråket IEC1131 ved en tilfeldighet har fått nummer 11.3.1.
Sammentreff: Faksimile fra professor Liens bok om digital styring, hvor kapittelet om programmeringsspråket IEC1131 ved en tilfeldighet har fått nummer 11.3.1.
 

Litt spissformulert kan vi si at konvensjonell industri ofte blir dømt nord og ned, spesielt fordi oljeindustrien er overlegent lønnsom. Det er bare drøyt ti år siden oljen gikk for ti dollar fatet (nå over 100), og uansett hvor flinke vi er på utvinningsgrad og nye felt, er verken olje, gass eller andre mineraler spesielt fornybare. At vi de siste årene har bygget opp en blomstrende og eksportrettet leverandørindustri for petroleumssektoren, viser at vi kan bli verdensmestere på teknologi, akkurat som Terje slår et slag for.

 

Men da må det altså satses mer, fra både næringslivet selv og myndighetene. Han peker på at både kvaliteten og kvantiteten på opplæringen burde bli bedre. Terje skulle gjerne sett at landets ledende universitet for teknologi (ja, han mener selvsagt NTNU) var langt høyere opp på den globale rangeringslisten. På topuniversities.com havner universitet på en 289. plass for 2012.

- Vi burde i hvert fall vært blant de 100 beste, synes professoren.

- Det er ingen grunn til at vi skal være dårligere enn for eksempel danske universiteter, som ligger langt over oss i rankingen.

- Dessuten kan vi utdanne flere teknologer enn det er behov for i Norge. Det ville føre til mer innovasjon, fordi det ville blitt flere gründere.

 

Professor Terje Kristoffer Lien ønsker seg toppindustrisentre. Han mener vi kan bli verdensmestre på vareproduksjon om politikerne vil.
Professor Terje Kristoffer Lien ønsker seg toppindustrisentre. Han mener vi kan bli verdensmestre på vareproduksjon om politikerne vil.
 

 

Det gamle ordtaket om at nød lærer naken kvinne å spinne går neppe av moten. Selv har senioren mange jern i ilden. Han spøker med at døgnet gjerne burde hatt 36 timer. Neste år blir det kanskje litt mer tid for den energiske professoren. Han fratrer sin fulle stilling ved NTNU, og fortsetter som professor emeritus på timebasis.

 

- Alt må være fjernstyrt!

 

Selv om Terje kjører lange arbeidsøkter og har tid til familie med barnebarn, står hobby høyt i kurs. Han har en rekke modellfly og –båter på samvittigheten. Professoren er veldig opptatt av at alt dette må være fjernstyrt. Det er neppe noen bombe. Og det er neppe noen som blir overrasket over at han også bygget sin egen fjernstyringssender og –mottager.

 

Fra 1988 har han også satset på større fly. Men de er uten motor. Det er seilfly som gjelder, slik at G-krefter, aero- og termodynamikk kan utfordres.

- Du blir trykket skikkelig ned i setet med 5 G, smiler Terje.

 

Professoren nærmer seg 1000 flyvninger, og jobber også som instruktør. At klubben fortsatt heter NTH Flyklubb, og ikke NTNU, var et prinsippvedtak, forteller han.

 

Når Terje ikke har utladning med G-krefter i luften, er det tubaspilling som gjelder.

- Tillerblæsen startet som et uhøytidelig orkester for 15 år siden, men har blitt ganske seriøst, forteller professoren.

 

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå