Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsens medisin mot utflagging og nedleggelse av industriarbeidsplasser er mer forskning og innovasjon i næringslivet. Og han vil konsentrere seg om de store bedriftene. Dette er på tvers av det som har vært gjengs politikk til nå, nemlig å legge bedre til rette for små og mellomstore bedrifter.
- Vi vet at mye innovasjon og utvikling er initiert av de store bedriftene. Derfor er jeg opptatt av å forbedre rammebetingelsene for større norske bedrifter når det gjelder forskning og utvikling. Med den begrensingen vi har på bedriftsstørrelse, så stanser det midler som større bedrifter ville brukt til forskning, sier han til Teknisk Ukeblad.
Gaver fra oven
- Den langsiktige trenden er at antall industriarbeidsplasser går ned, mens arbeidsplassene i tjenesteytende næringer går opp. Trenger vi industri i Norge?
- Vi trenger en konkurranseutsatt sektor. Jeg kan vanskelig forestille meg en stor konkurranseutsatt sektor uten at industri er en vesentlig del.
- Hvilke bransjer skal vi da satse på?
- De store bransjene er i det alt vesentlige basert på gaver fra Vår herre. Skog, fisk, olje, det maritime miljøet, energi og vannkraft er våre naturgitte forutsetninger. Der har vi utviklet en høy kompetanse som vi må videreutvikle. Det må omstilles og det må innovasjon inn i disse bedriftene for å henge med.
Vi er et høykostland med en høyt utdannet befolkning. Denne høye kompetansen er lavt priset i Norge for vi har liten forskjell mellom de lavlønte og de med høy kompetanse og lengre utdannelse. Vi har ikke et handikapp, men sågar et fortrinn på disse områdene. Det betyr at vi må satse på arbeidsplasser som krever mye mellom øra på de som skal gjøre jobben.
- Det betyr at det er naturlig at mer produksjon flyttes ut av landet?
- De mest arbeidsintensive prosessene er veldig vanskelige å få lønnsomme med vårt lønnsnivå. Man må ha en produktivitetsutvikling og en automatisering som er nesten hinsides det som er mulig for å la morgendagen være akkurat som gårsdagen innenfor de mest arbeidsintensive produksjonene. Velger man ikke å ta hensyn til det, er det kroken på døra.
- Og de nye arbeidsplassene skal springe ut av eksisterende bedrifters innovasjon?
- Det vil være feil å ha oppmerksomheten om nyskapning og innovasjon i andre bransjer enn der man har naturgitte fortrinn. Det er lettere å styrke posisjoner der du allerede er sterk, enn å skulle finne opp ting på nytt. Det betyr ikke at vi ikke skal satse på bioteknologi og IT, men jeg tror ikke at Norge vil være en stormakt på brei front på IKT. Men vi kan definitivt være globale spydspisser innenfor nisjer, for eksempel satellittkommunikasjon.
Kursendring
Gabrielsen ser ingen grunn til å bruke penger på døende industri. Isteden vil han vri offentlige virkemidler over til innovasjon og nyskaping.
- Vi bruker et milliardbeløp i virkemiddelapparatet. Flere av tildelingene skal skal gå til etableringsfasen, kommersialiseringsfasen og nyskaping, og mindre til det jeg vil kalle "løpende intravenøs", sier han. Regjeringen vil fremme en egen stortingsmelding om virkemiddelapparatet i høst. Den vil konsentrere seg om oppstart, entreprenørskap, nyskaping og internasjonalisering.
Gabrielsen holder også fast på OECD-målet, til tross for at avstanden har økt. - Vi skal i alle fall beholde ambisjonen, men det vil bli hardt, sier han.
Det er laget mange utredninger om hvordan vi skal få mer innovasjon i norsk næringsliv. En av de seneste var Hervik-utvalget som kom med sin innstilling i 2000 med navnet Ny giv for nyskapning og som kom med forslag om hvordan forskning, utvikling og nyskaping i næringslivet skulle stimuleres. - Forskning og nyskapning i næringslivet er et av departementets satsingsområder i alle sammenhenger, ikke minst i budsjettarbeidet. Vår oppgave er å legge til rette for bedriftene, det gjøres i særlig grad gjennom skatteordningene. Jeg har over mange år, også i Stortinget, jobba for "full Hervik". Det kommer jeg til å jobbe for inntil det er gjennomført, sier nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen.
