KONTROLL: Ingrid Kallestad sjekker alle genserne før de sendes videre. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
ULL: Garnsjef Kolbjørn Akervold viser frem all ullen som har kommet inn. Ullen har en lang vei å gå før den har blitt ferdig genser. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
ROSA: Roald Mjelde og Åge Sandvik tar det rosa garnet ut av sentrifugen. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
ULL: Garnsjef Kolbjørn Akervold viser frem all ullen som har kommet inn. Ullen har en lang vei å gå før den har blitt ferdig genser. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
GAMMEL: Kolbjørn Akervold viser frem den hundre år gamle vaskemaskinen. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
SPINNING: Slik ser det ut på spinneriet. Her blir trådene til garn. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
SPINNING: Slik ser det ut på spinneriet. Her blir trådene til garn. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
STRIKKER: Denne strikkemaskinen lager helt ferdige gensere, uten sømmer. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
SPINNING: Spinnemaskinen spinner garnet, og spoler det inn på en pipe. Unni Øye kontrollerer at alt går som det skal. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
STRIKKER: Denne strikkemaskinen lager helt ferdige gensere, uten sømmer. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
SNART GARN: To, tre eller fire enkelttråder tvinnes sammen til ferdig garn. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
TEFLON: Markedssjef Britt Dalland viser stolt frem den teflonbelagte genseren. Ullgenseren er både vann- og vindtett. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
SPINNING: Spinnemaskinen spinner garnet, og spoler det inn på en pipe. Unni Øye kontrollerer at alt går som det skal. (Bilde: CAMILLA AADLAND)

Genser uten grenser

  • produksjon

Dale, Hordaland: 125 år etter etableringen har Dale of Norway oppnådd å bli et av de mest solide norske merkenavnene innen internasjonal tekstil og konfeksjon.

Garn- og tekstilprodusenten i den vesle bygda midtveis mellom Bergen og Voss er likevel i ferd med å gli inn i glemselen for nordmenn flest. Bare 25 prosent av produksjonen går til hjemmemarkedet.

– Vi har konsentrert oss mye om eksportmarkedet. Nå vil vi etablere oss hjemme igjen. Vi har en del godt bevarte hemmeligheter som det norske markedet ikke kjenner til, sier markedssjef Britt Dalland. Hun tror OL på Lillehammer markerte starten for norske strikkeplagg i utlandet, mens det norske markedet ble mettet. Nå vil Dale inn i norske sportsbutikker også.

Bedriften har gått med store underskudd de tre siste årene. Målet er å gå i pluss i år. – Vi har hatt en tøff runde med kostnadskutt. Til sammen har vi kuttet ti millioner kroner i indirekte og faste kostnader, vi har slanket og tilpasset organisasjonen og samlet alt på Dale, sier leder for Dale Garn, Kolbjørn Akervold.

Tidligere holdt administrasjonen til i Bergen, mens produksjon og produktutvikling fant sted i Dale. Fra første arbeidsdag i år har antallet pendlere fra Bergen til Dale økt med de cirka 20 som måtte flytte arbeidsplass.

– Vi var litt skeptiske til å begynne med, men nå synes jeg det fungerer veldig bra. Vi har fått til et styrket samarbeid, og kommunikasjonen går mye lettere nå. Tidligere måtte vi organisere møter når saker kom opp. Nå er det bare å løpe opp en trapp og så får du tak i de rette folkene, sier markedssjef Dalland.





Satser smalere

Antallet ansatte i Dale er halvert på få år. I dag har bedriften cirka 165 ansatte igjen i Norge og 12 i USA. Utenlandske underleverandører leverer blant annet søm, men alt skal innom fabrikken på Dale i løpet av prosessen. Planen er at Dale skal satse smalere. – Vi skal finne ut hva som er viktig og hva vi tjener penger på, sier Akervold. Dermed er det slutt på pledd og håndstrikkede gensere. I stedet skal det satses innen aktiv fritid. Dette innebærer både suvenirgensere og sportsmote.

En av stolthetene er en teflonbelagt genser som er både vind- og vanntett. – Se her, det preller av, sier Akervold stolt. Han har nettopp helt en desiliter cola på en teflonbelagt ulljakke. Colaen legger seg oppå ullen, og kan ristes av. Etterpå er jakken helt tørr.

– De teflonbelagte sportsgensrene koster 3000 kroner, og er blant våre bestselgere. I Europa er Dale-gensere noe av det hotteste du kan ha når du går på ski, skryter garnsjefen. Han er utdannet sivilingeniør i kjemi, og liker det Dale har fått til med ullen. Et annet eksempel er fluoriserende garn, som lyser i mørket på after-ski. Også det i knallfarger som rosa, grønt og gult.

Som vin

Dale-fabrikken er en av få tekstilbedrifter som fremdeles driver med vertikal produksjon. Alle prosesser foregår på eget hus, fra karding og spinning av ull til strikking av ferdige gensere. Ullen, som kommer fra flere steder i Norge, blandes sammen. Akervold sammenligner dette uten å nøle med vinproduksjon, der målet er å finne passende blandinger av råstoffet.

En svær grønn vaskemaskin basert på hundre år gammel teknologi vasker ullen med kjemikalier og soda. Deretter blir ullen kjemmet og kardet. Spinnemaskinen spinner garnet, og spoler det inn på en pipe. Etter spinningen må ullen kondisjonere seg fra dager til uker, for at den ikke skal slites under den videre prosessen. – Ullen må ha mange lagringer underveis. Som vin, sier Akervold fornøyd.

Etterpå blir ullen tvinnet til garn, og farget. Akkurat nå er det rosa farge som dekker garnet. Helt til slutt blir det tørket på en høyfrekvenstørker, der båndet har en hastighet på 4–6 meter i timen. Fra fargeriet sendes alt opp til laboratoriet for kontroll. – Vi har kvalitetskontroller på alle steg i prosessen, forklarer garnsjefen.





Høyteknologi

Derfra bærer det til strikkeriet, der den moderne maskinparken befinner seg. – Dette er høyteknologi. Her er ingen maskiner eldre enn ti år, sier Akervold. Avdelingsleder Sjur Atle Pettersen forklarer at Dale har utviklet en egen måte å strikke hele genseren i ett, med forstykke, bakstykke, ermer og hals i samme sekvens. – Vi lurer maskinen til å tro at det er samme stykke, sier Pettersen. Etterpå blir genseren klippet opp, og til slutt sydd sammen.

Noen gensere kommer ut fra strikkemaskinen fiks ferdig. Det eneste som må gjøres, er å sy på vaskeetiketten og Dale-logo. – Tekstil er normalt arbeidskrevende. Arbeidskraften er dyr i Norge, mens maskinprisen er stort sett lik over alt. Derfor produserer vi mye på maskin og lite manuelt, forteller Akervold.

Formgiverne på Dale jobber raskt og kostnadseffektivt ved å bruke dataverktøy i den kreative prosessen. – Vi kan endre oss raskt og bruker lite tid og penger på å utvikle nye plagg. Kundene vil ha variasjon, for oss er det enkelt å lage flere modeller, forklarer programmereren Mark Bruce. Mens det før kunne ta tre–fire uker å utforme nye gensere, kan det nå gjøres på en dag.