ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN - EDVARD GRIEG

Gassturbinene på Grieg må slukkes i 2022. Lundin har fortsatt ikke funnet løsningen på varme-problemet

God tid, sier selskapet. Ikke trygg, sier SV.

Edvard Grieg-plattformen på Utsirahøyden.
Edvard Grieg-plattformen på Utsirahøyden. (Bilde: Lundin)
EKSTRA

God tid, sier selskapet. Ikke trygg, sier SV.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Oljeselskapet Lundin Norway har fortsatt ikke funnet en endelig løsning på hvordan de skal dekke varmebehovet på Edvard Grieg-feltet når hele Utsirahøyden skal elektrifiseres i 2022.

Det kommer fram i statsbudsjettet.

SV vil nå sørge for at dette blir tatt tak i gjennom det videre budsjettarbeidet.

– Utreder alternative løsninger

I statsbudsjettet nevnes varmeproblematikken i forbindelse med utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet.

– Kraftbehovet på Grieg-innretningen skal dekkes med kraft fra land. Operatøren for Grieg-feltet utreder alternative løsninger for å dekke varmebehovet på innretningen etter at løsningen med kraft fra land er på plass.

– Stortinget vil bli orientert på egnet måte om departementets videre behandling av den langsiktige løsningen for Grieg-innretningens varmbehov, ifølge statsbudsjettet.

Det var på tampen av 2013 at Teknisk Ukeblad avslørte at Grieg-plattformen manglet løsninger for å omdanne kraft fra land til varme.

I et referat fra et møte mellom Lundin og Oljedirektoratet kom det fram at Lundin hadde satt myndighetene i en «vanskelig situasjon».

Særlig gjaldt dette fordi selskapet skal ha visst om at plattformen måtte tegnes om dersom det kom på plass en områdeløsning for elektrifisering på Utsirahøyden – området i Nordsjøen som inkluderer både Edvard Grieg, Ivar Aasen, Johan Sverdrup og Gina Krog.

Likevel hadde Lundin – ifølge møtereferatet – ikke meldt fra om behovet for redesign.

– OD spurte hvorfor operatøren ikke hadde tatt opp dette med myndighetene på et tidlig tidspunkt. Lundin svarte at dette var for ikke å forstyrre fremdriften i prosjektet, ifølge referatet.

– Vi har god tid

Sakene om elektrifiseringen av Utsirahøyden skapte enormt engasjement, og endte opp med et stortingsvedtak om at Grieg skal får kraft fra land når det kommer en områdeløsning i 2022.

Løsningen kommer i forbindelse med Johan Sverdrups andre byggetrinn.

Da utbyggingsplanen for Sverdrups første byggetrinn ble levert fra regjeringen til Stortinget, het det at det ville bli svært dyrt.

– Foreløpige studier operatøren har gjennomført, viser at en løsning der varmebehovet dekkes med elektriske eller gassfyrte kjeler, i stedet for gjennom varmegjenvinning fra én gassturbin når områdeløsningen er på plass, kan medføre kostnader på flere milliarder kroner, het det.

Årsaken var da at det skulle være behov for betydelige modifikasjonsarbeider på plattformen, samt behovet for stans i produksjonen både for Edvard Grieg og Ivar Aasen, med tilhørende utsettelseskostnader.

Lundin, ved kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik, er relativt ordknappe rundt eventuelle løsninger for å dekke varmebehovet på Edvard Grieg.

Implisitt bekrefter hun dog at det ikke er tatt en endelig avgjørelse på hva slags løsning de går fra. I en e-post skriver hun at det fortsatt er lenge igjen til alt skal være på plass.

– Vi har god tid frem til 2022, og god tid til å utrede alternative løsninger slik at en har best mulig beslutningsgrunnlag for det fremtidige valget om dekning av varmebehovet etter at kraft fra land-løsningen er på plass, skriver Eldevik.

Teknisk Ukeblad har bedt om å få vite hvilke alternative løsninger selskapet vurderer, men har foreløpig ikke fått svar.

Sv føler seg ikke trygge

Kari Elisabeth Kaski er partisekretær i SV og var nestleder i Zero da debatten om Utsirahøyden gikk for fullt.

Hun sier til Teknisk Ukeblad at hun ikke føler seg trygg på at Lundin faktisk stenger gassturbinene når områdeløsningen kommer på plass.

– Nei, jeg er ikke trygg på det. Så dette er noe vi må følge opp i forbindelse med behandlingen av budsjettet. Her er det klart at Stortinget må legge tydelige føringer om at varmebehovet må dekkes med løsning som gir null utslipp, sier Kaski.

Frøydis Eldevik i Lundin Norway sier at de forholder seg på vanlig måte til olje- og energidepartementet i denne saken.

I statsbudsjettet heter det for øvrig at det er relativt høye kostnader forbundet med elektrifiseringen av feltene på Utsirahøyden.

– Dimensjoneringen av områdeløsningen er viktig for å sikre at tilgangen på kraft i området ikke blir et hinder for god ressursforvaltning og dermed høy verdiskapning. Samtidig er det høye kostnader, nå anslått til vel 7,5 milliarder kroner knyttet til å etablere områdeløsningen, heter det.

Samtidig har Teknisk Ukeblad tidligere skrevet at Statoil en periode opererte med kostnadsanslag på over 13 milliarder kroner.

Statsbudsjettet nevner også at kostnadene øker «sprangvis», noe som gjør det særlig viktig å finne en optimal dimensjonering på anlegget.

– Den kapasiteten som selskapene har valgt (om lag 190 MW) inkluderer fleksibilitet som ivaretar hensynet til mulig økt behov for de fire feltene, og til eventuelle fremtidige tredjepartstilknytninger samtidig som det ikke medfører unødvendig høye kostnader.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå