.jpg)
Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Stridighetene rundt Hormuzstredet fortsetter uten en ende i sikte, samtidig som de europeiske gasslagrene er uvanlig tomme før vinteren og prisen klatrer videre oppover.
Referanseprisen for gass i Europa nådde onsdag rundt 74,5 euro per megawattime på det høyeste, viser en oversikt fra nettstedet Trading Economics. Det er det høyeste nivået siden januar 2023. Prisen har mer enn doblet seg siden årsskiftet.
Oppgangen følger nye kamper mellom USA og Iran. Trafikken gjennom Hormuzstredet er fortsatt sterkt begrenset. Normalt passerer rundt en femtedel av verdens handel med flytende naturgass (LNG) gjennom stredet.
Det rammer Europa, selv om EU kjøper relativt lite gass direkte fra Midtøsten. Europeiske kjøpere må konkurrere med asiatiske land om færre tilgjengelige laster. Goldman Sachs anslår ifølge Euronews at den europeiske gassprisen kan bli så høy som over 100 euro per megawattime, dersom importører skal få tak i nok gass og om eksporten fra Midtøsten normaliseres gradvis gjennom 2027. Dette skyldes at det vil ta tid før nye leveranser og produksjon kommer i gang.
Åpner for nye grep
Krisen setter samtidig EUs nye metanforordning under press. Fra 1. januar 2027 må importører kunne dokumentere at olje, gass og kull er produsert med måling, rapportering og kontroll av metanutslipp som tilsvarer EUs krav.
Metan holder langt bedre på varme enn CO2 og bidrar derfor til mye mer global oppvarming per tonn utslipp. Forordningen skal derfor få produsenter både i og utenfor EU til å finne og redusere lekkasjer.
EU-kommisjonen anbefalte i juli at medlemslandene ikke ilegger importører straff for brudd i 2027, 2028 og 2029, bortsett fra ved juks. Pliktene gjelder likevel fortsatt.
Kommisjonen mener denne fleksibiliteten foreløpig er tilstrekkelig. Men energitalsperson Anna-Kaisa Itkonen åpner for nye grep dersom situasjonen forverres.
– Hvis vi ser problemer for forsyningssikkerheten, vil vi være klare til å vurdere ytterligere tiltak, sier Itkonen til Energi og Klima.
Uttalelsen åpner døren for nye lettelser, men Itkonen understreker at Kommisjonen ikke ser behov for det nå. Hun mener en formell gjenåpning av loven vil skape mer usikkerhet. Kommisjonen avviser også at høye priser alene er grunn til å endre metanreglene, og peker på krigen og bortfallet av gass som forklaring på prisoppgangen.
Press fra Norge og USA
Kommisjonen møter hardt press fra både produsentland og næringen. I et nytt brev ber 21 bransjeaktører, blant dem IOGP Europe og Offshore Norge, om en juridisk bindende utsettelse av sentrale importkrav i tre år. De mener systemene for kontroll og sertifisering ikke vil være klare og advarer om at leveranser kan bli solgt til andre markeder.
Brevet tallfester ikke hvor mye reglene kan øke prisen, og dokumenterer heller ikke at kontrakter allerede har falt bort.
USA har tidligere omtalt forordningen som en handelshindring og bedt om at rapporteringskrav for amerikansk gass utsettes til 2035. Den norske regjeringen sendte i 2025 et eget notat til Kommisjonen og har tatt saken opp i bilaterale møter. Det norske presset gjelder særlig kravene til produksjonen: Norge advarte om at hyppigere lekkasjekontroll kan gi flere driftsstanser og svekke stabile leveranser til Europa.
Bare 65 prosent fullt
EUs gasslagre er nå rundt 65 prosent fulle. Det normale for slutten av august har de siste årene vært rundt 80 prosent. I Tyskland er lagrene omtrent halvfulle, mens Nederland ligger rundt 45 prosent.
En kald avslutning på forrige vinter og mye bruk av gasskraft i sommer har bidratt til lave lagerbeholdninger. Samtidig gjør de høye sommerprisene det mindre lønnsomt å lagre gass for vinteren. Dermed kan høye priser bremse fyllingen, mens lave lagre igjen gjør markedet mer utsatt for nye prishopp.
Kommisjonen mener det ikke er noen umiddelbar fare for fysisk mangel. Gassforbruket ligger rundt 17 prosent under nivået før energikrisen. Det formelle EU-målet er 90 prosent fulle lagre mellom 1. oktober og 1. desember, men landene kan under visse vilkår avvike med ti prosentpoeng. Kommisjonen kan tillate ytterligere fem prosentpoeng i særskilte tilfeller.
Gass påvirker også strømprisen: Når gasskraftverk er den siste og dyreste produksjonen som trengs for å dekke etterspørselen, blir kostnaden deres bestemmende for prisen på strøm.
Kutter avgifter på drivstoff
Medlemslandene kan også dempe regningene gjennom støtte og avgiftskutt. Ifølge Kommisjonens talsperson Ricardo Cardoso er rundt 2,7 milliarder euro i statsstøtte godkjent gjennom det midlertidige statsstøtterammeverket for Midtøsten-krisen, METSAF. Støtten er fordelt på 23 nasjonale tiltak. Beløpet er godkjent støtte, ikke nødvendigvis utbetalte penger.
METSAF er også gyldig for EØS-landene, og utvider dermed den norske regjeringens muligheter for å gi avgiftslette for drivstoff.
Energiavgiftene bestemmes i hovedsak nasjonalt. Til tross for Kommisjonens oppfordring om å senke avgiftene på strøm, hadde landene fram til begynnelsen av mai i liten grad valgt dette. Av krisetiltak for 14,5 milliarder euro som da var vedtatt eller varslet, var tre firedeler vurdert som lite målrettet. Mer enn to tredeler gikk til tiltak som reduserte selve energiprisen, hovedsakelig lavere særavgifter og andre avgiftskutt på bensin og diesel.
Kommisjonen advarer om at slike brede priskutt svekker motivasjonen til å spare energi og kan føre til at mer penger går til utenlandske energiprodusenter.
Equinor: EUs mål er nesten fulle gasslagre – nå mangler 20 prosent
