260 MW ny vannkraft er på planleggingsstadiet i Hardanger, Voss og Samnanger. Men uten mer kapasitet i nettet kommer ikke kraften ut på markedet. (Bilde: Wiki Commons)

Går glipp av milliardinntekter

  • Kraft

Dagens modell

NVE fastsetter inntektene til hvert enkelt nettselskap. Dette gjør de på følgende måte:



* Kostnadene til selskapet tillegges en vekt på 40 prosent.



* Bransjens samlede kostnader får en vekt på 60 prosent. Snittkostnadene i bransjen er altså viktigere enn kostnadene i hvert enkelt selskap, noe som skal fremme effektivitet.



* Selskaper som investerer i nettet får dermed en mindre vekst i inntektene enn hva kostnadene skulle tilsi.



KILDE: BKK

Ifølge BKK står flere utbygginger nå i fare, fordi energi- og miljøkomiteen likevel ikke går inn for å endre inntektsreguleringen for nettselskapene.

– Derfor er det nesten uforståelig at ikke politikerne benytter anledningen til å gjøre noe med inntektsreguleringen for nettselskapene når de skal behandle den nye energiloven, sier konsernsjef Atle Neteland i BKK.

DRAMATISK: Hvis vi hadde fått problemer med en ledning, ville vi vært nødt til å koble ut 40 prosent av området. Det ville vært katastrofalt for Bergensområdet, sier konsernsjef Atle Neteland i BKK, som advarer mot en utsettelse av Sima-Samnanger.
Holder igjen KRITISK: Konsernsjef Atle Neteland i BKK. Bent Renè Synnevåg

Holder igjen

Han mener at dagens regulering først og fremst gavner de nettselskapene som ikke investerer.

– Dagens modell gir signal om å holde igjen, og investere mindre enn det samfunnet er tjent med.

BKK mener at dagens modell er uforutsigbar både for nettselskapene og produsenter som ønsker å knytte seg til strømnettet, i tillegg til at den er svært komplisert.

Forhistorisk regime

I Hardanger, Voss og Samnanger har lokale interessenter planer om å bygge ut 260 MW ny vannkraft, som kan produsere opp mot 1 terawattime fornybar energi i året.

– Med dagens kraftpriser er det snakk om verdier for 300-400 millioner kroner årlig. For å få produksjonen ut av området ønsker BKK å forsterke nettet for ca. 300 millioner kroner, sier Neteland, som understreker at en del av forutsetningene for disse investeringene har vært forventede endringer i de økonomiske reguleringene i forbindelse med den nye energiloven.

– Når politikerne i energi- og miljøkomiteen nå velger å beholde et forhistorisk regime, står hele prosjektet i fare, sier han.

Et hinder

I forslag til endring i energiloven foreslås det en plikt til å knytte ny produksjon til nettet.

BKK mener at uten endringer i reguleringsmodellen, vil dette i beste fall føre til at utbygging og oppgradering av strømnettet blir utsatt.

– Dagens regulering bærer dessverre preg av de energiutfordringene vi hadde på 1990-tallet, og hindrer oss i å nå dagens energi- og klimapolitiske mål, mener Neteland.