Det er spesielt USAs president Joe Biden og Frankrikes Emmanuel Macron som vil ha en løsning på de høye energiprisene, som de frykter vil sette en stopper for det globale økonomiske oppsvinget etter koronakrisen.
En høytstående amerikansk embetsmann har uttalt til nyhetsbyrået Reuters at Biden vil rette oppmerksomheten særlig mot olje- og gassproduserende land som Russland og Saudi-Arabia. Prisen på gass i Europa har seksdoblet seg i løpet av det siste året.
Reuters har også fått se en del av et utkast til en felles uttalelse fra lederne fra de 20 store industrilandene. Der lover de å øke anstrengelsene for å nå målet i Parisavtalen om å bremse den globale oppvarmingen til to grader.
Subsidier
Uttalelsen skal bekrefte at landene sikter på netto nullutslipp av klimagasser innen 2050, selv om dette er et mål som mange av verdens største utslippsland fortsatt ikke har sluttet seg til.
I et utkast til slutterklæring som nyhetsbyrået DPA har fått tilgang til, tas det også til orde for å fase ut subsider til fossile energikilder innen 2025.
Slike subsidier skal «fases ut og rasjonaliseres» innen 2025, heter det i dokumentet. Det er imidlertid ennå uklart hva som skal omfattes og hva slags statlig støtte som fortsatt vil være tillatt.
Smutthull?
I utkastet brukes begrepet «ineffektive subsidier av fossilt drivstoff som fremmer sløsende forbruk».
Jörn Kalinski i den tyske avdelingen av utviklingsorganisasjonen Oxfam kritiserer definisjonen. Han mener den har store svakheter siden den åpner «smutthull».
G20 har tidligere, i 2009, gitt generell tilslutning til å fase ut slike subsidier på mellomlang sikt. Så langt er det imidlertid ikke blitt satt noen dato, og G20-landene øser fortsatt milliarder inn i store kull-, gass- og oljeprosjekter.
Om målet om stans i subsidiene blir med i den endelige erklæringen, er lørdag uvisst. Erklæringen skal være klar ved avslutningen av toppmøtet søndag.
Flere norske bedrifter peker på EU som viktigste pådriver for grønt skifte
Vaksiner
Koronapandemien er en annen viktig sak som diskuteres på toppmøtet i Roma. Italias statsminister Mario Draghi slo an tonen under åpningen av møtet, og oppfordret til en kraftig skjerping av innsatsen for å skaffe vaksiner til fattige land.
Draghi påpekte at bare 3 prosent av innbyggerne i verdens fattigste land er vaksinert, mens andelen i verdens rikeste land er på rundt 70 prosent.
– Disse forskjellene er moralsk uakseptable og undergraver den globale gjenreisingen, sa Draghi, som er økonom og tidligere leder for Den europeiske sentralbanken.
Frankrikes president Emmanuel Macron har lovet at han vil bruke toppmøtet til å presse på for få andre EU-land til å trappe opp sine donasjoner av vaksiner til den fattige delen av verden.
Vil oppheve patenter
Andre er imidlertid skeptiske til om modellen med donasjoner av vaksiner vil fungere godt nok. Verdens helseorganisasjon har satt som mål at 40 prosent av verdens befolkning skal være vaksinert i løpet av året, og 70 prosent i 2022.
– Uten opphevelse av vaksinepatenter, hvordan skal det være mulig, spør Stefania Burbo i Civil 20. Gruppen som er organisert som en plattform for organisasjoner som ønsker politisk dialog med G20-gruppen.
Kinas president Xi Jinping tok til orde for å myke opp patentreglene for koronavaksiner da han holdt sitt innlegg via videooverføring lørdag. Også Sør-Afrika og India støtter tanken, mens Tyskland, Storbritannia og EU er blant de fremste motstanderne.
Å oppheve patentene kan ramme legemiddelselskapenes vilje til å investere i utvikling, mener den tyske regjeringen.
Advarer: Naturressurs-bruken kan øke med 60 prosent
Selskapsskatt
I tillegg har G20-landene som ventet blitt enige om å slutte seg til OECD-avtalen om et minstenivå på global selskapsskatt på 15 prosent fra og med 2023.
Avtalen skal sikre at multinasjonale selskaper ikke kan slippe unna skatt ved å etablere seg i land med lavere selskapsskatt enn andre.
Dette regnes som en stor seier for Biden, selv om han nylig har måttet trappe ned sine planer om å øke selskapsskatten i USA på grunn av motstand fra partifeller i Kongressen.
Ifølge OECD kan en minimumsskatt på 15 prosent øke de globale skatteinntektene med 150 milliarder dollar i året, tilsvarende 1.300 milliarder kroner.
Det er imidlertid et åpent spørsmål om Kongressen i USA vil gi grønt lys til å føye seg etter ordningen. Hele 28 prosent av verdens 2.000 største selskaper holder til i USA.
Netanyahu: «De som skader oss, vil vi skade»
