Krisepakker i G20

G20-land favoriserer olje og kull i pakker: – Så hull i hodet at det nesten er uforklarlig

G20-landene investerer stort i fossilt brensel i krisepakkene som vil øke økonomien etter koronakrisen – til tross for løfter om det motsatte.

G20-landene – og Norge – satser langt mer på fossilt brensel i krisepakkene uner korona, enn på fornybar energi. Illustrasjonsbilde fra Johan Sverdrup.
G20-landene – og Norge – satser langt mer på fossilt brensel i krisepakkene uner korona, enn på fornybar energi. Illustrasjonsbilde fra Johan Sverdrup. (Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor)

G20-landene investerer stort i fossilt brensel i krisepakkene som vil øke økonomien etter koronakrisen – til tross for løfter om det motsatte.

  • Koronavirus

G20-regjeringene investerer langt mer penger i fossile brensler enn grønn energi i gjenopprettingspakkene som skal få fart på økonomien etter koronakrisen.

Det viser en oppsummering i den nye databasen, Energy Policy Tracker, som ble lansert onsdag sist uke, og som i fremtiden vil bli oppdatert ukentlig med en oversikt over hvilke program og hvilken politikk G20-regjeringene fordeler penger til, ut fra et klima- og energiperspektiv.

Bak databasen er et internasjonalt samarbeid mellom en rekke miljøorganisasjoner og forskere fra blant annet Stockholm Environment Institute og Columbia University.

Mesteparten til fossilt brensel

– G20-regjeringene har lovet å sprøyte milliarder av dollar inn i den globale økonomien for å motvirke de helsemessige, sosiale og økonomiske sjokkene forårsaket av covid-19-krisen. Disse beslutningene kan utløse klimakatastrofer eller skape en sterk og sikker økonomi drevet av grønn energi, skriver de.

G20-landene har hittil øremerket minst 150 milliarder dollar av krisepakkemidlene til fossilt brensel, men bare en femtedel av dem er ledsaget av klimamål eller spesifikke miljøkrav, fremgår det av databasen.

Rundt 89 milliarder dollar har så langt gått til investeringer i grønn energi.

På G20-toppmøtet i helgen diskuterte gruppen av finansministre og sentralbanksjefer strategier for å bøte på den globale finanskrisen som følger covid-19-pandemien.

Økonomiene i G20-landene står for mer enn 80 prosent av verdens totale handel og bruttonasjonalprodukt, samt 80 prosent av verdens totale klimagassutslipp. G20-landene består av EU og 19 øvrige land.

Slik er krisepakkene fordelt, ifølge Energy Policy Tracker. Illustrasjon: Energy Policy Tracker

Passerer 1,5 grader innen fem år?

Med Parisavtalen forpliktet flertallet av G20-landene seg til alle å bidra til en samlet reduksjon i klimagassutslipp.

EU har på vegne av medlemslandene lagt fram ett samlet reduksjonsbidrag, som lyder på en reduksjon i utslippene av klimagasser på 40 prosent i 2030, målt mot 1990.

Parisavtalen forplikter landene til å begrense den globale temperaturstigningen til under to grader og arbeide for å holde den under 1,5 grader, men ifølge Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) kommer dette til å bli en vanskelig oppgave.

WMO anslår at det er 20 prosent sannsynlighet for at den globale temperaturen allerede har steget med mer enn 1,5 grader i løpet av de neste fem årene.

Jordens gjennomsnittstemperatur er allerede over 1,0 grader celcius høyere sammenlignet med førindustrielle nivåer, og de siste fem årene har vært de varmeste som noen gang er registrert.

– Skremmende utvikling

Lars Køhler, energi- og klimarådgiver i det danske Rådet for grøn omstilling, mener det er skremmende at regjeringer fortsetter å favorisere fossilt brensel når vi står overfor en klimakrise som er langt verre enn den nåværende covid-19-pandemien.

– Hvis det var noe tidspunkt da pengene skulle øremerkes den grønne omstillingen, burde det være nå. Men når vi som menneskehet står og skal investere penger i en massiv gjenopprettingspakke etter korona, velger vi mot bedre vitende det som ødelegger våre barns fremtid, sier han.

Han kaller det «så hull i hodet at det nesten er uforklarlig».

– Det er vanskelig bare å finne den minste unnskyldning for hva som skjer. Politikere snakker om å bruke penger på grønne formål, men i virkeligheten øremerker de bare en brøkdel. De sier noen fine ord, men gjør noe helt annet, sier Køhler.

Artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.dk.

Les også

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå