Fyrtårn for miljø

Miljøfyrtårnprogrammet skal heve miljøstandarden betydelig i alle typer private bedrifter og offentlige virksomheter Kravene går ikke bare på generelle plikter, de tar også for seg både arbeidsmiljø, innkjøp og materialbruk, avfall, energi, transport, vann og estetikk.

Sertifikatet er en del av et program, som i første omgang skal kjøres i en treårsperiode fra år 2000. De årlige bevilgningene blir på to millioner kroner. Miljøfyrtårnkontoret i Kristiansand leder det daglige arbeidet.

Daglig leder Bjørne Jortveit arbeider over det ganske land, men ideen startet i Kristiansand. Det er derfor ikke overraskende at tyngdepunktet for sertifiserte bedrifter og interesserte kommuner finnes der.

Mange kommuner

47 bransjekrav er utarbeidet, og tre er under utvikling. Men det er med kommuner som med mennesker, det finnes tre typer: De som setter i gang noe, de som registrerer at noe hender – og de som ikke aner at noe skjer.

143 kommuner har til nå kjøpt Miljøfyrtårnpakken. Ca 200 bedrifter er sertifisert. Nå er det i alt 70 aktive kommuner som holder på med å sertifisere bedrifter. 40 har foretatt sertifiseringer, og et trettitall holder på med arbeidet. Resten er passive selv om noen har kommet til tenkestadiet.

Eksempler fra krav til idrettsanlegg er kildesortering av avfall fra arrangementer, egne vannmålere, kjemikalier som er skånsomme mot miljøet, tagging skal fjernes umiddelbart, enøktiltak og lavt energibruk skal vektlegges.

Praktisk for SMB

Eva Britt Isager, Grip senter, leder Miljøfyrtårnets nasjonale styringsgruppe. Hennes erfaring er at ordningen passer de små bedriftene godt. Den er overkommelig å komme i gang, og den oppfattes som praktisk og matnyttig.

Grip senter miljøsertifiserte seg selv ved å ta Miljøfyrtårn og ISO14001. Erfaringen var at Miljøfyrtårnet er jordnær og konkret, rimelig og inkluderer arbeidsmiljøbiten som ISO mangler. Det er naturlig nok mer dokumentasjon, systematikk og ryddighet med ISO.

– Det interne HMS-systemet var et godt fundament for Miljøfyrtårnet. Derfra og til ISO 14001 er heller ikke trinnet så høyt, mener hun.

Tilbakemeldingene fra kommunene er at pilotbedriftene får en god markedsføringsfordel siden de er først ut. Andre fordeler er de positive ringvirkningene for arbeidsmiljøet.

– Samarbeidet mellom kommunene og småbedriftene er ikke alltid like tett. Miljøfyrtårnet forbedrer denne dialogen i høy grad, mener Isager.