– Jeg har sagt den lenge, vi skulle hatt 10 000 geiter gående. Det hadde spart oss for millioner. Geitene holder tilveksten langs veiene nede. Alternativet er at vi må inn med store traktorer med klippeaggregat og krattknusere, og alt manuelt og maskinelt arbeid koster penger, sier byggeleder Skule Jacobsen i avdeling for infrastruktur og veg i Vestland fylkeskommune på nettsidene til fylkeskommunen.
Holder tilveksten nede
![Byggeleder Skule Jacobsen i fylkeskommunen og geitbonde Bjørge Eikelund på befaring på Kolven to dagar etter at geitene startet på oppdraget. <i>Foto: Birthe Johanne Finstad/Vestland fylkeskommune</i>](https://images.gfx.no/290x/2801/2801969/LargeImage%2520(11).jpg)
Han forteller at i kontrakten med entreprenørene står det at de skal slå og drive skjøtsel 3–6 meter ut fra veien. Men i bratte skråninger, som det er en del av på Vestlandet, vil det likevel gro tilbake en del.
– For eksempel ser vi ikke bjørketrærne før de blir noen meter høye, og da må vi ha maskiner for å fjerne dem. Geitene kan holde tilveksten nede, slik at vi slipper det. På rasvollane inni fjorden her har vi brukt millioner på å ta tilbake gjengrodd terreng. Målet med geitene er å unngå å havne i slike situasjoner, forteller han.
Geitene er også et miljøvennlig tiltak, og de kan gå ute hele sommeren, legger han til.
Nofence-teknologi
![Geitene er sosiale dyr, og de setter pris på at eier og byggeleder har tatt turen for å hilse på. De snur likevel straks de kommer opp til grensen og hører lydsignalet. <i>Foto: Birthe Johanne Finstad/Vestland fylkeskommune</i>](https://images.gfx.no/290x/2801/2801971/LargeImage%2520(13).jpg)
Geitene på Kolven er inntil videre et prøveprosjekt, og om alt går etter planen skal det til våren også gå geiter ved rasvollene innover langs fylkesveien inn til Gaularfjellet. I sommer har fylkeskommunen også hatt tolv geiter og gjentatte geitekillinger gående på fv. 615 ved Storesvora i Hyen i Gleppen kommune.
Geitene er inngjerdet med nofence-teknologi. Det betyr at de har på gps-klaver på, der eieren plotter inn grensene de skal gå innenfor på et kart. På Kolven skal geitene gå i en skråning mellom veien og fjorden, cirka 200 meter langs fylkesveien.
Når de nærmer seg grensene sine, får de lydvarsel. Da skal de snu, men om de likevel ikke gjør det, får de en lite støt som tegn på at de har gått feil.
![ABB SmartPrat](https://images.gfx.no/80x/1672/1672165/ABB.png)
![Slik kan offshore olje- og gassproduksjon kutte utslipp av klimagasser](https://images.gfx.no/1000x333/2786/2786151/tfmc_deep-purple-green-hydrogen-technology.jpg)
![«Skulebas» til kai i hjemmehavnen i Deknepollen på Måløy. Elevene på dekk er matroselever på andre året i videregående opplæring. De fikk undervisning i fortøyning da bildet ble tatt. Bygget på kaia er Fagskulen Vestland avdeling Måløy, der det blant annet er navigatørutdanning. Også navigatørene bruker fartøyet til opplæring. Hydrogentankene skal plasseres på det åpne området på dekk, mellom elevene og styrehuset.](https://images.gfx.no/130x87/2829/2829162/Skulebas%25201.jpg)
«Skulebas» gir elevene opplæring i det siste av skipsteknologi