Fylkeskommunen har ansatt geiter til å holde vegetasjon langs veiene nede

Ved rasteplassen Kolven i Balestrand, mellom fergekaien på Dragsvik og Gaularfjellet, beiter det syv geiter på oppdrag fra Vestland fylkeskommune.

Syv geiter fra Eikelund gård er på oppdrag fra fylkeskommunen ved rasteplassen Kolven i Balestrand. Her skal de beite en bratt skråning fra fylkesveien og ned til fjorden.
Syv geiter fra Eikelund gård er på oppdrag fra fylkeskommunen ved rasteplassen Kolven i Balestrand. Her skal de beite en bratt skråning fra fylkesveien og ned til fjorden. Foto: Birthe Johanne Finstad/Vestland fylkeskommune
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
29. sep. 2023 - 09:26

– Jeg har sagt den lenge, vi skulle hatt 10 000 geiter gående. Det hadde spart oss for millioner. Geitene holder tilveksten langs veiene nede. Alternativet er at vi må inn med store traktorer med klippeaggregat og krattknusere, og alt manuelt og maskinelt arbeid koster penger, sier byggeleder Skule Jacobsen i avdeling for infrastruktur og veg i Vestland fylkeskommune på nettsidene til fylkeskommunen.

Holder tilveksten nede

Byggeleder Skule Jacobsen i fylkeskommunen og geitbonde Bjørge Eikelund på befaring på Kolven to dagar etter at geitene startet på oppdraget. <i>Foto:  Birthe Johanne Finstad/Vestland fylkeskommune</i>
Byggeleder Skule Jacobsen i fylkeskommunen og geitbonde Bjørge Eikelund på befaring på Kolven to dagar etter at geitene startet på oppdraget. Foto:  Birthe Johanne Finstad/Vestland fylkeskommune

Han forteller at i kontrakten med entreprenørene står det at de skal slå og drive skjøtsel 3–6 meter ut fra veien. Men i bratte skråninger, som det er en del av på Vestlandet, vil det likevel gro tilbake en del.

– For eksempel ser vi ikke bjørketrærne før de blir noen meter høye, og da må vi ha maskiner for å fjerne dem. Geitene kan holde tilveksten nede, slik at vi slipper det. På rasvollane inni fjorden her har vi brukt millioner på å ta tilbake gjengrodd terreng. Målet med geitene er å unngå å havne i slike situasjoner, forteller han.

Geitene er også et miljøvennlig tiltak, og de kan gå ute hele sommeren, legger han til.

Nofence-teknologi

Geitene er sosiale dyr, og de setter pris på at eier og byggeleder har tatt turen for å hilse på. De snur likevel straks de kommer opp til grensen og hører lydsignalet. <i>Foto:  Birthe Johanne Finstad/Vestland fylkeskommune</i>
Geitene er sosiale dyr, og de setter pris på at eier og byggeleder har tatt turen for å hilse på. De snur likevel straks de kommer opp til grensen og hører lydsignalet. Foto:  Birthe Johanne Finstad/Vestland fylkeskommune

Geitene på Kolven er inntil videre et prøveprosjekt, og om alt går etter planen skal det til våren også gå geiter ved rasvollene innover langs fylkesveien inn til Gaularfjellet. I sommer har fylkeskommunen også hatt tolv geiter og gjentatte geitekillinger gående på fv. 615 ved Storesvora i Hyen i Gleppen kommune.

Geitene er inngjerdet med nofence-teknologi. Det betyr at de har på gps-klaver på, der eieren plotter inn grensene de skal gå innenfor på et kart. På Kolven skal geitene gå i en skråning mellom veien og fjorden, cirka 200 meter langs fylkesveien.

Når de nærmer seg grensene sine, får de lydvarsel. Da skal de snu, men om de likevel ikke gjør det, får de en lite støt som tegn på at de har gått feil.

Les også

Vestland: Én entreprenør kan kapre to av tre kontrakter

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.