FULLT MULIG: Statoil frykter forsinkelser hvis man må droppe aminteknologien som skal rense Mongstad. Men Alstom tror det er fullt mulig å utvikle et fullskala renseanlegg innen fristen med deres nedkjølt ammoniakk-teknologi. (Bilde: Jim Heldal)

– Fullt mulig innen 2014

  • Industri

Denne uken oppstod det ny usikkerhet om Jens Stoltenbergs prestisjeprosjekt for fullskala CO2-rensing på Mongstad.

Utslippskravene gjør at Aker Clean Carbons aminteknologi kanskje ikke kan brukes på fullskalaanlegget som skal besluttes i 2014, ifølge Statoil: Les saken her

Dermed seiler Alstoms renseteknologi med nedkjølt ammoniakk opp som alternativ.

– Kan klare 2014

Statoil advarer mot at det kan bli utsettelser hvis man kjører et løp med to teknologier, men Alstom-direktør Arne Ellestad er ikke enig.

Statoil advarer mot at det kan bli utsettelser hvis man kjører et løp med to teknologier, men Alstom-direktør Arne Ellestad er ikke enig.ALSTOMS METODE: Det er ikke sikkert rensingen av Mongstad blir forsinket om man bruker Alstoms teknologi. – Det skal være fullt mulig å klare dette innen beslutningen skal tas i 2014, sier Alstom-direktør Arne Ellestad. Birgitte Ramm

– Det mener vi at det ikke bør gjøre. Leser du avisene, kan det virke som om man må finne på helt ny teknologi her. Men teknologien for nedkjølt ammoniakk er kommet langt i utviklingen, og vi har erfaring, sier Ellestad til Teknisk Ukeblad

– Kan du gi en garanti mot utsettelser?

– Det skal være fullt mulig å klare dette innen beslutningen skal tas i 2014.

To teknologier

Det er det franske selskapet Alstom og norske Aker Clean Carbon som utvikler de to teknologiene som de neste årene skal finpusses på et teknologisenter til fem milliarder kroner på Mongstad. Statoil har hittil foretrukket det norske, men vurderer nå begge for bruk i fullskalaanlegget.

– Er det noen økonomiske forskjeller mellom disse teknologiene?

– Dramatiske forskjeller er det neppe, men vi mener det er forhold på Mongstad som gjør nedkjølt ammoniakk spesielt konkurransedyktig, sier Arne Ellestad.

– Statoil valgte opprinnelig å gå for aminteknologi?

– Vi syns det er fornuftig å kjøre to teknologier for å redusere risikoen framover og for å dra nytte av erfaringene på testsenteret på Mongstad

Statoil frykter forsinkelser

Problemet for Statoil er at de per i dag ikke kan garantere overfor politikerne at tidsplanen for rensing holder, heller ikke om de velger å gå for nedkjølt ammoniakk.

Alstom understreker at teknologiutviklingen for nedkjølt ammoniakk har kommet langt.

– Det finnes mye erfaring med nedkjølt ammoniakk. Vi har anlegg på størrelse med testprosjektet på Mongstad i drift i USA, og vi prosjekterer for tiden flere like store anlegg som Mongstads fullskalaanlegg. Utslippet fra disse er ammoniakk, men det er små mengder og noe som ikke er spesielt for CO2-fangstteknologi.

Jobber også med aminer

Alstom har også erfaringer med aminteknologi, som norske Aker Clean Carbon satser på. Og Ellestad tror det er mulig å redusere helsefarene ved utslippene fra denne teknologien på sikt.

– Det er en utfordring at man ikke har visst hvilke stoffer som blir dannet, og derfor kan man ikke ennå utvikle de tekniske løsningene som er nødvendig. At dette lar seg løse er jeg overbevist om, men det vil jo påvirke prosjektering og tidslinjen, sier Ellestad.

Stortingets uspesifiserte regning

Før jul skal Stortinget informeres om hva regjeringen gjør. Det er den som må betale for å kjøre to prosjekter samtidig, i stedet for ett, fram mot investeringsbeslutningen for fullskala rensing på Mongstad. Avgjørelsen om hvilken teknologi som skal brukes der, tas i 2014.

– Det er politikerne som skal betale for dette, men anslagene er høyst usikre?

– Det vil være noe mer kostnader i prosjekteringsfasen ved to teknologier, men ikke betydelig mer, sier Ellestad.