Fullførte skadefritt under overhengende fare på Senja

Å bygge skredoverbygg innebærer risiko, og i Svartholla på Senja foregikk arbeidet under nitid overvåkning. Nå er prosjektet åpnet.

-Å kjøre på Senja nå er noe helt annet enn for kort tid siden, sa  fylkesrådsleder Kristina Torbergsen (Ap) da åpningen av Svarthollatunnelen, Skjærselva og Pumpeneset på fv. 862 ble markert.
-Å kjøre på Senja nå er noe helt annet enn for kort tid siden, sa fylkesrådsleder Kristina Torbergsen (Ap) da åpningen av Svarthollatunnelen, Skjærselva og Pumpeneset på fv. 862 ble markert. Foto: Sophia-Charlotte Hahn, TFFK
Av Erik Jenssen
6. sep. 2023 - 14:31

Svarthollatunellen på Senja fremstår som et av mange eksempler på at det som var bra nok for en generasjon siden, ikke er det i dag. Da den 328 meter lange tunellen ble åpnet i 1978 ledet den veien rett ut i et skredutsatt område. Her har det ramlet snø, is og steiner ned mot veibanen hvert eneste år, og i 1996 ble det etablert et 125 meter langt overbygg gjennom halve Svartholla.

De siste 100 metrene under den loddrette fjellveggen fikk stå udekket frem til arbeidene med det siste rasoverbygget startet høsten 2021.

Prosjektet har arbeidet på stengt vei, og en stund var det usikkert om man ville rekke åpning av fv. 862 før nyttår. Presset fra befolkning og næringsliv har vært betydelig ettersom veistengingen bokstavelig talt delte yttersida av Senja i to, og gleden var stor da fylkeskommunen kunne annonsere at veien ville være åpen til jul.

Fiskebåten «Veidar» fra Godøyutenfor Ålesund tester ut sløye- og kappemaskinen«Folla» fra gründerbedriften Havfront.
Les også

Sløyer fisken med maskinlæring: – Har aldri hatt det så fint på sjøen før

Første del av rassikringen i Svartholla ble gjort i 1996, men de siste 100 metrene ble utsatt inntil nå. Det siste skredbygget ses til venstre i bildet. <i>Foto:  Erik Jenssen</i>
Første del av rassikringen i Svartholla ble gjort i 1996, men de siste 100 metrene ble utsatt inntil nå. Det siste skredbygget ses til venstre i bildet. Foto:  Erik Jenssen

Måtte fjerne sikringen

Da HAK entreprenør pakket ned før siste vinter og åpnet trafikken gjensto fortsatt utvendige arbeider på sjøsiden, samt innfylling av stein- og jordmasser i bakkant og til overdekning av skredbygget. Arbeidet med massene pågikk fra mai til juli, og operasjonen fordret demontering av det midlertidige skrednettet som ble satt opp over anleggsplassen. Nettet hang i vegen for innkjøring av massen, og demonteringen innebar at maskinene måtte utføre de siste arbeidene uten ekstra sikring.
– Vi ventet til geologen ga klarsignal for å jobbe i området. Og da det var 90 prosent sikkert satte vi i gang. Man er jo aldri helt sikker, fremholder byggeleder i Troms og Finnmark Fylkeskommune, Hugo Magne Spansvoll.

Førerhuset på maskinene som var inne i området hadde steinsprangbur, og arbeidet ble utført under rutiner utarbeidet av geolog.
– Disse handlet om nedbørsintensitet, temperatur og slikt. Fjellsida ble vurdert før arbeidsstart hver dag, og dette ble løpende rapportert inn til geologen.

Arbeidet med å legge inn masser til overdekning ble avsluttet i juli. <i>Foto:  MÅLSELV MASKIN</i>
Arbeidet med å legge inn masser til overdekning ble avsluttet i juli. Foto:  MÅLSELV MASKIN

De åtte tusen kubikkmetrene masser som ble lagt inn bak og over skredoverbygget ble hentet noen hundre meter lenger bort, fra Skjæreggelva, der man parallelt med Svartholla-arbeidet anla en sørpebrønn på et sted hvor det ofte kommer ned tunge snø- og ismasser.

– Brønnen skulle egentlig tas senere, men prosjektet ble fremskyndet og slått sammen med Svartholla-jobben for å få lokale masser til skredoverbygget.

Heldige da raset gikk

Sørpebrønnen skal fange opp massene som flere ganger har truffet veien med stor kraft.

Ordfører i Senja kommune Tom Rune Eliseussen (Sp) sammen med samferdselssjef i fylkeskommunen, Bjørn Kavli <i>Foto:  Sophia-Charlotte Hahn, TFFK</i>
Ordfører i Senja kommune Tom Rune Eliseussen (Sp) sammen med samferdselssjef i fylkeskommunen, Bjørn Kavli Foto:  Sophia-Charlotte Hahn, TFFK

- Vi har vært heldige som ikke har hatt noen biler i området når raset har gått. Skredet blåser både autovern og alt den treffer på havet, sier byggelederen.

Brønnen er utformet slik at maskiner kan kjøre ned i den for å hente ut massene etter at et skred har gått, slik at den er klar for å ta imot mer senere på vinteren.

Sluttfaktura er ennå ikke skrevet, men Spansvoll sier man regner med at det er snakk om noe overforbruk ut over ramma på 75 millioner kroner eks. mva.

Prosjektene ble åpnet med snorklipp og veifest 6. september.

Les også

Brua over E6 tåler ikke biltrafikk. Nå er den blitt gangbru

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.