Deler bekymringen
Organisasjonen Industri Energi er også skeptisk til kraftsituasjonen til industrien i Øst-Norge.
– Jeg deler bekymringen med Kjell Skjeggerud i Norcem, og synes det er logisk å frykte energitilgangen fordi befolkningstallet stiger i østlandsområdet. Dette vil jo føre til en stor vekst i energiforbruket, så dette er et sannsynlig scenario, sier faglig politisk leder Frode Alfheim.
Men et lyspunkt ser han i gassrøret til Grenland.
– Dette vil trolig komme, og det vurderes også å bygge flere gasskraftverk som vil skaffe mye energi. Uansett er det viktig framover at det vurderes nye måter å skaffe energi på til denne regionen, sier Frode Alfheim.
Tidligst i 2012
Seksjonssjef Lars Søfteland i Skagerak Energi er optimistisk med tanke på energitilgang i forhold til ny kraftproduksjon på Østlandet i fremtiden.
– Vi jobber parallelt med framdriftsplanen for gasskraftverket på Herøya, og tilpasser denne i forhold til framdriftsplanen for gassrørledningen. Forbruksveksten ligger til grunn for planene våre. Investeringsbeslutningen til både gassrøret og gasskraftverket planlegges i løpet av 2009, sier Søfteland.
Han har godt håp om at første blokk av gasskraftverket, som vil koste om lag to til to og en halv milliarder kroner, skal kunne levere energi til regionen i 2013.
– Dette verket vil levere 3-4 TWh fra en gasskraftblokk, og det er planlagt to blokker. Utfordringen blir CO 2-fangsten og resten av CO2-håndteringen, sier Søfteland.
– Det må tas en avgjørelse på hvordan man skal håndtere CO 2 -fangsten. Enten blir det et rent deponi eller å bruke den til å utvinne mer olje fra feltet. Den store utfordringen er om CO 2-håndteringen vil være på plass tidsnok til at gasskraftverket på Herøya kan være på plass i løpet av 2013, sier Lars Søfteland.
Befolkningen øker i det sentrale østlandsområdet, og energiforbruket øker tilsvarende.
– Folk kjøler ned og varmer opp. Behovet for strøm til denne type forbruk blir ikke mindre med årene, kravet til bekvemmelighet blir ikke mindre blant folk. Det betyr at det må være mer tilgang på energi i dette området i årene framover, sier Kjell Skjeggerud.
Jevnt forbruk
Norcem i Brevik har et jevnt kraftforbruk fordelt over alle årets timer. Fabrikken går konstant.
– Dersom det blir en situasjon hvor vi blir nødt til å redusere energiforbruket, må vi redusere på produksjonen. En åttetimers stopp betyr i praksis at det blir en produksjonsstopp i tre dager, og den tapte produksjonen må vi da importere fra et annet sted, sier Skjeggerud.
Norcem har et mål om å øke produksjonen av sement, og fabrikkdirektøren ser i alle fall ikke for seg en reduksjon.
– Vi har en målsetting om minimum å produsere sement på samme nivå som i dag, og dermed er driftstid avgjørende for lønnsomheten vår. Ved driftsstans taper vi en million kroner om dagen, og jeg frykter at dette kan skje fordi Øst-Norge blir rammet av kraftproblemer på samme måte som Midt-Norge.
Nye pålegg – mer energi
Pålegg om innføring av nye miljøtiltak for å redusere CO 2-utslippene, betyr store investeringer.
– Da må vi investere i nytt utstyr som også er energikrevende. Vi må ikke bare ha energi til selve produksjonen, vi må også ha ekstra energi til å kunne gjennomføre disse miljøtiltakene, sier Skjeggerud.
Ny industri
I 2012 skal etter planen det nye gassrøret komme til Herøya, og Skjeggerud er overbevist om at energibehovet i Grenlandsområdet vil øke.
– Dette området kommer til å bli attraktivt med tanke på å etablere nye typer industri, og det kommer til å bli et økt strømforbruk her.
