(Bilde: POOL)
(Bilde: Reuters)

Frykter giftig flomvann

  • Klima

Etterdønningene etter orkanen Ike kan bli store, ikke bare når det gjelder materielle skader.

Les også: Store skader etter Ike i Texas

Oljevann

Flomvannet som fortsatt flyter i nabolagene i Texas og Louisiana kan inneholde store mengder farlige kjemikalier og miljøgifter. Særlig er regionen sårbar fordi den huser en stor andel av USAs oljeraffinerier. Flomvannet har også gjerne et tynt lag av oljesøl på toppen.

Avrenning til drikkevann

– Perioder med stor nedbør i Norge gjør gjerne at det vaskes ut potensielt farlige substanser fra områder rundt drikkevannskildene, særlig om disse inneholder kilder til fekal forurensning, som for eksempel jordbruk, hestehold eller gjødselkjellere. Det kan gi store mengder tarmbakterier og parasitter i vannkilden, selv om vannverkene prøver å beskytte vanninntaket ved å plassere inntaket på et dyp der det minsker risikoen for å få inn vann fra vannoverflaten, sier forsker Christian Vogelsang ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), til TU.no.

Han sier at slike hendelser i Norge er farligst i periodene oktober-desember og mars-april, fordi det da er full sirkulering i vannkildene.

Ødelegger grunnen

I Texas og Louisiana finnes det både gjødsels- og kjemikaliefabrikker, og nå frykter man at avfallsprodukter fra fabrikkene skal komme inn i drikkevannskilder i regionen.



– Den typen industri jobber jo med mange potensielt farlige forbindelser, komponenter som kan ødelegge grunnforholdene i lengre perioder. Lekker disse til grunnen, kan det ta lang tid før de forsvinner igjen. Typisk ser man at industriområder alltid har hatt mindre utslipp til nærområdet og at mikroorganismene i grunnen her har tilpasset seg denne forurensningssituasjonen. Ved større utslipp kan man dog oppleve at denne selvrensende effekten delvis eller helt forsvinner på grunn av de høye konsentrasjonene, sier NIVA-forskeren.

Han sier at man da sterkt bør vurdere akutte tiltak for å unngå store og langsiktige lekkasjer til grunnvannet.

Les også:

I slike tilfeller vil det ofte være fare for liv og helse.



– Det er spesielt to faktorer som har betydning for spredningsrisikoen; hvilken type og mengde av forurensningen og hva slags behandling man har på vannverket for å fjerne disse forurensningene. Risikoen her er knyttet, ikke bare til det at disse parasittene kan forårsake epidemier, men også til identifisering av parasittene. Dette er både kostbare og tidkrevende analyser, sier Vogelsang.



Parasittilfellene i Bergen og senest i Oslo i fjor høst har satt stort fokus på vannbehandling.



– I Norge og i utlandet har det vært vanlig å benytte klor til å desinfisere vannet. Desinfisering med UV-bestråling har stort sett vært benyttet på mindre anlegg, men fokuset på parasitter har nå gjort at flere anlegg større anlegg installerer UV-behandling, som er en funnet å være en effektiv barriere mot parasitter, sier han.



Mye gift

Mikrobiolog Wilma Zubra utførte en rekke tester av vannet i Louisiana etter orkanene Katrina og Rita i 2005. Hun fant at forurensningsnivået var ekstremt høyt, som følge av skader på olje- og kjemikaliefabrikker, og fordi søppel og kloakk hadde blandet seg med drikkevann.



Blant annet var arsenikknivået 27 ganger høyere enn grenseverdien til lokale myndigheter. Giftene kommer gjerne frem når de sterke vindene river i sedimentære jordarter. Under det øverste laget ligger det nemlig ofte giftstoffer fra flere tiår tilbake, og disse blir liggende i grunnen selv om vannet forsvinner.



– Jordbruksområder og drikkevannsforsyningen er typiske problemer i slike flomtilfeller. Men også havet kan bli vesentlig berørt, hovedsakelig via sedimentene. De fleste av de mer alvorlige miljøgiftene bindes til partikler, som ender opp i sedimentene. Her vil bunndyr og mekanisk opphvirvling bidra til videre spredning oppover i vannsøylen, og etter hvert i næringskjeden. Forsøpling er selvfølgelig også et problem, men det er kanskje det enkleste å gjøre noe med, sier Vogelsang.

Les også: Orkaner gir helseplager

Alger og kloakk

Selv om vi ikke har tilsvarende orkaner i Norge, er det ikke fritt for flomproblematikk her heller.



– Etter norske forhold er det hovedsakelig utvasking av næringssalter som kan være problematisk. Når store mengder nitrogen og fosfor finner veien til havet, gir det raskt en oppblomstring av skadelige alger. Når det gjelder flommer som den etter Ike, er problemet ofte at avløpssystemene ikke er dimensjonert for slike vannmengder, og at kloakk derfor finner veien ut i drikkevannet, sier sjefingeniør Jon Fuglestad ved Statens forurensningstilsyn (SFT).

Forholdene er i tillegg vanskelige, ettersom mange områder er uten strøm. Og talsmenn for strømleverandørene har sagt at det i verste fall kan ta tre uker å få på plass strømmen igjen.