Avdelingsdirektør Arne Slettebø i Byggenæringens Landsforening (BNL) mener utsettelsene forsterker den nedadgående byggetrenden.
- Om to-tre år skal mye bygges samtidig. Da får vi en unødvendig sterk aktivitet med Fornebu-utbygging, Bjørvika og Operaen i tillegg til sykehusene. Bedre koordinering kunne jevnet ut dette, sier han.
Seniorøkonom Kjell Senneset i BNL er bekymret for kostnadsøkningene på grunn av utsettelsene. Det er uheldig at dette skjer i en periode med ledig byggekapasitet. Samtidig har byggekostnadene for sykehus generelt gått opp. Men nå flater de ut.
Lær av tabbene
Byggenæringen frykter ikke en uforutsigbar fremdrift når sykehusprosjektene først er satt i gang. Myndighetene har forhåpentligvis lært av en rekke halvferdige tunnel- og veiprosjekter.
- Alt som får bevilgninger over statsbudsjettet, lever imidlertid i usikkerhet inntil vedtakene er fattet, presiserer Slettebø.
Han viser til uheldige forhold ved utbyggingen av Rikshospitalet. - Til dels var utredningen for dårlig på forhånd. Der var en stor mengde hovedentrepriser, uklare ansvarsforhold, stadige endringer under byggeprosessen, ulike medisinske behov førte til maktkamp mellom ulike parter.
Til slutt fikk man et Rikshospital som var for lite allerede ved innvielsen. Disse tabbene må unngås ved nye, store sykehusutbygginger.
Stortingsrepresentant Svein Flåtten i Høyre påpeker at regjeringen ikke kan overprøve beslutninger tatt i helseforetakenes styrer.
- Vi vet at helseminister Dagfinn Høybråten har oppfordret Helse Sør om å fortsette utbyggingen i Tønsberg uten stans. At styret likevel finner andre prioriteringer, beklager jeg, sier han. Flåtten sitter i finanskomiteen, men vet ikke om det kommer mer penger til sykehusutbyggingene til neste år.
- Alt er delegert til styrene i helsefortakene.
