Først nå er forskningen skikkelig i gang på dette området. Norge avventer forskningsresultater fra utlandet.
I vinter rapporterte 110 tyskere, sveitsere og østerrikere om åndedrettsproblemer etter at de hadde brukt rengjøringsmiddelet «Magic Nano» fra produsenten Kleinmann.
Produktet fyller ved hjelp av silikatpartikler i nanoskala ut mikroskopiske revner i rommets overflate, slik at bakterier og fukt vanskeligere fester seg til for eksempel fliser.
Tyske myndigheter karakteriserte flere pasienter som livstruende skadet etter at de hadde brukt produktet.
Ferske undersøkelser fra Tysklands institutt for risikovurdering (BfR) dokumenterte imidlertid at nanopartikler ikke var årsaken til helseskadene.
Produktet inneholdt rett og slett ingen nanopartikler, og dermed ble nanopartikler som potensielt helseskadelige frikjent. Eller?
Mer forskning
– Etter at søkelyset og pengene har dreid seg om hva nanoteknologi kan bidra med, vil vi de neste par årene få mer forskning på helserisiko knyttet til nanopartikler, sier overlege Vidar Skaug ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
I dag finnes det svært lite tilgjengelig data på området.
Forsøk på rotter har vist at ultrafine partikler (under 100 nanometer) gir større risiko for irritasjon og utvikling av svulst i lungene enn samme mengde større partikler, ifølge det amerikanske arbeidsmiljøinstituttet (NIOSH).
Men det er ikke kjent om man finner de samme effektene hos mennesker, påpeker instituttet i rapporten «Approaches to safe nanotechnology» fra sist høst.
Rapporten spekulerer i om risikoen kan skyldes det høyere antallet og overflatearealet på nanopartikler sammenlignet med større artikler med samme masse.
Før disse midlertidige funnene og hypotesene er bekreftet, kan vi ikke ha noen sikker viten om hvilken helserisiko det er ved å puste inn nanopartikler.
De amerikanske forskerne anbefaler imidlertid å ta samme forhåndsregler som i dag brukes for større partikler.
Roper ikke varsku
Det norske arbeidsmiljøinstituttet roper heller ikke noe varsku ennå.
– Vi er avslappet i forhold til dette foreløpig, men mangler data, sier overlege Skaug. Det gjøres svært lite norsk forskning på helseproblemer i forbindelse med nanopartikler og ny teknologi, så arbeidsmiljøinstituttet holder seg derfor orientert om utenlandsk forskning, hvor amerikanerne er i tet.
Enkelte undersøkelser gjøres imidlertid ved arbeidsmiljøinstituttet i Oslo. For eksempel tester de forekomsten av nanopartikler i eksisterende teknologi.
Eksponert for nanopartikler
– Vi har vært eksponert for nanopartikler i industrien i mange år allerede, sier forskningssjef Yngvar Thomassen ved arbeidsmiljøinstituttet.
– Under trykksveising frigjøres det for eksempel partikler i nanoskala, hvor partiklene i gjennomsnitt er 60 nanometer.
Også ved aluminiumssveising har arbeidsmiljøinstituttet dokumentert relativt store forekomster av nanopartikler. Siden sveising er en kjent og velbrukt teknologi hvor denne typen helsefare ikke har vært dokumentert tidligere, mener Thomassen at hypotesen om alvorlig helsefare svekkes.
– Vi produserer 100.000 tonn mikrosilika i året i Norge. I dette stoffet er median partikkelstørrelse 60 nanometer, opplyser Thomassen videre.
Vil ikke hype
David Holden ved ett av verdens ledende nanolaboratorier (CEA Leti/Minatec) i Grenoble i Frankrike er også opptatt av eventuelle helseproblemer.
– Vi er opptatt av å ikke «hype» nanoteknologi, og innser at de fleste store revolusjoner ligger langt fram i tid. På veien dit er det viktig å være obs på eventuelle helseproblemer teknologien skaper, sier Holden .
Mange nanoforskere er på den annen side bekymret over at fokuset på helserisiko og nanopartikler skal anta hysteriske dimensjoner og føre til begrensninger fra myndighetene på forskning. Prosjektleder Neil McClelland ved Nano Products UK trekker ifølge den danske avisen Ingeniøren sammenligningen til antibiotika.
– Tenk hvis vi hadde hatt dårlige resultater med penicillin i begynnelsen, og så stoffet ble forbudt – det ville ha vært en tragedie, sier McClelland.
Her er nanoproduktene212 nanoprodukter fordeler seg innen følgende bruksområder.
Helse:125
Elektronikk og PC: 30
Bolig: 21
Mat:19
Biler: 10
Husholdning: 10
Barneprodukter: 3
Annet: 12
Kilde: Project on Emerging Nanotechnologies, Woodrow Wilson International Center for Scholars.
