Frostbestandighet i betong

Arbeidet vil ha betydning når fremtidige og miljøvennlige materialer til betongformål skal dokumenteres; for å kunne bruke disse, er det viktig at deres noe avvikende egenskaper i forhold til tradisjonelle betongmaterialer blir tatt hensyn til. I motsatt fall er det risiko for at nye materialer urettmessig vil bli avskrevet.

Frostbestandighet i betong dokumenteres ved hjelp av laboratoriemetoder som til dels gir ulike svar på grunn av forskjellig virkemåte. Under prøvning utsettes materialet for påvirkninger, hvor samspillet mellom prøvebetingelsene og materialets respons i form av opptak av vann og grad av vannmetning er vesentlige for prøvningens resultat.

Rønnings doktorgradsarbeid indikerer at betongmaterialet ved gjengs prosedyre blir langt mer vannmettet enn i virkeligheten. Han har prøvet ut en rekke ulike behandlings- og forbehandlingsmetoder i forbindelse med slik testing. Han har også innledet en undersøkelse av korrelasjon mellom laboratorieprøvning og faktiske påkjenninger i reelt miljø ved en tungt trafikkert hovedvei med salting og fryse/tine-belastning.

Forsøkene gir også god dokumentasjon av, og til dels forklaringer på hvordan en del ulike bindemidler virker inn på betongens motstand mot å brytes ned når den påvirkes av frost.

Avhandlingen har tittelen Freeze-Thaw Resistance of Concrete - Effect of Curing Conditions, Moisture Exchange and Materials" / "Frostbestandighet i betong: Effekt av herdebetingelser (i forbindelse med prøvning), fuktopptak og materialegenskaper . Den er utført ved Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU, med professor Erik J. Sellevold som veileder. Arbeidet er utført med støtte fra Norcem AS og Norges forskningsråd m.fl.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå