Patent på fiskesluk

Frode utviklet avansert sluk for å hindre at småfisken spiser agnet

– Jeg har det veldig gøy, sier oppfinneren.

Sluken skal skjule agnet inntil den når dypet.
Sluken skal skjule agnet inntil den når dypet. (Foto: Arne Fenstad)

– Jeg har det veldig gøy, sier oppfinneren.

I fritidsfiske med agn kan det være et problem at agnet blir spist opp av småfisk eller forsvinner i kastet før det når dybdene der troféfisken står.

Oppfinner Frode Svendsen har patentert en sluk som skal beskytte agnet helt til sluken når dypet.

– Jeg vet ikke om du kjenner til Aftenposten-metoden, men den går ut på å kle agnet i en avisside for å beskytte det. Småseien leser ikke Aftenposten, er ikke interessert og kommer ikke til agnet, men når sluken når dypet har avissiden løst seg opp. Du kan si at dette er en videreføring av den metoden, sier Svendsen til TU.

– Veldig gøy

Den snart 68 år gamle tidligere drosjeeieren fra Oslo skulle egentlig teste oppfinnelsen på Agdenes i Trøndelag denne sommeren, men turen ble utsatt på grunn av været.

TU møter ham utenfor sommerhuset i en kolonihage i Oslo. Der viser han stolt fram brevet fra Patentstyret som beviser at han nå har enerett på sluken.

Han har laget én prototype og planlegger å produsere om lag 100 håndlagede utgaver til før sluken eventuelt skal masseproduseres. 

Selv om han også tidligere har utviklet nye typer fiskesluker, regner han seg ikke blant de mest ihuga sportsfiskerne. 

– Jeg har det veldig gøy, sier han.

Egg-kapsel

Sluken beskrives som nesten identisk med et hult hønseegg. Egget er delt på langs, og de to delene er sammenbundet med et hengsel.

Kroken med agnet pakkes inn i de to delene. Så lukkes egget og kastes ut. Når det har sunket til der man ønsker å fiske, napper man i snøret. Da åpner egget seg og troféfisken kan bite på kroken.

Det mest avanserte med sluken er kanskje mekanismen som skal sikre at egget holder seg lukket inntil man napper i snøret. Inni den ene halvdelen av egget er det en gjennomgående aksel som ender opp i to ovale vinger utenfor eggeskallet. I den andre egghalvdelen er det en låsemekanisme. 

For å låse egget lukker man det i riktig posisjon og vrir på vingene som henger fast i den innvendig akselen. Da skal akselen feste seg til låsemekanismen. 

I vannet er det de ovale vingene som skal sørge for at det åpner seg. Et rykk i snøret skal gi nok vannmotstand til at vingene vris om, drar med seg akselen inni egget og løser ut låsemekanismen. 

Les også

Lekende gange

I åpen form skal også sluken føre til spesielt livlige og forlokkende bevegelser for fisken. Eggeskalldelen sørger for oppdrift mens vingene trekker i motsatt retning. 

«Disse to kreftene som drar i hver sin retning, gir fiskesluken en helt uforutsigbar lekende gange som garantert vil trigge fisk til å jakte den», heter det i patentskrivet.

Slik løses «egget» ut i vann.

Spinner uten vinger

Svendsen sier han har funnet opp flere sluker, men de fleste overlappet så mye med mange andre oppfinnelser at han ikke gikk videre med å søke patent. 

Men han har lykkes med en sluk tidligere. I 2011 fikk han patent på en spinnersluk med oval spiralform. Mens vanlige spinnersluker har en vinge som sørger for at de spinner og ser livlige ut i vannet, sørget fjærformen og en gjennomgående bolt for samme effekt i Svendsens sluk. Fordelen med fjærsluken var at den landet mykere i vannflaten enn tradisjonelle sluker, og at den dermed skapte mindre støy som kunne skremme fisken. 

Etter hvert oppdaget Svendsen at en større slukprodusent hadde utviklet en sluk med samme hovedfunksjon. Han startet de innledende fasene med å hevde opphavsrett, men ga opp før det endte i en potensielt dyr rettstvist.

Derfor sluttet han også å betale årsavgift på fjærslukpatentet, og i 2018 mistet han det. 

Mye tid til å tenke

Fiskesluker er ikke det eneste Svendsen har funnet opp, men de fleste oppfinnelsene hans fra kolonihagen ble aldri patentert. De ikke-patenterte oppfinnelsene inkluderer: Brusbokslokket som skal hindre at insekter havner i brusen, en ring som skal festes som et lodd på plastbeger for å hindre at det velter i vinden og bordparasollen som skal hindre at drikken blir varm.

– Jeg er nok en skrue som har likt å pelle fra hverandre ting siden jeg var barn. Jeg har vært drosjeeier i 40 år, og da har jeg fått mye tid til å tenke, sier han.

Fiskesluken håper han å få testet nordpå til høsten.

– Torsken er fredet i Oslofjorden, så jeg har ikke så lyst til å prøve den ut her. Men jeg håper å kunne teste den fra båt i Nord-Norge til høsten, sier Svendsen.

Les også

Bruslokket og bordparasollen ble aldri patentert av Frode Svendsen. (Foto: Arne Fenstad)
Svendsen mistet patentet på spinnersluken i 2018. (Foto: Arne Fenstad)
Slik ser de første tegningene av eggsluken ut. (Faksimile: Patentstyret)

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå