Frir til markedet

  • ikt

Sentralt i spørsmål omkring bredbånd står Høykom-programmet hos Norges forskningsråd. På neste års statsbudsjettet er bevilgningen til Høykom mer enn doblet fra i år. Høykom er et treårig program (1999-2001) initiert gjennom Nærings- og handelsdepartementet, som ved hjelp av bredbåndskommunikasjon skal utvikle eller forbedre tjenester som det offentlige yter til forbrukere og næringsliv. Programmet skal også øke og effektivisere samarbeidet mellom offentlige virksomheter og stimulere til læring og kompetanseutvikling.

Spre kunnskap

– Men programmets aller viktigste oppgave er å spre viten om hvilke muligheter som foreligger. På den måten vil vi fremme produktiv utnyttelse av avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og stimulere etterspørselen, sier Halvor Bothner-By, bredbånd-Norges Høykom-misær. Hans offisielle tittel er arbeidende programstyreleder for Høykom-programmet.

Høykom startet med en bevilgning på 12 millioner kroner i 1999 og har fått 18 millioner inneværende år. Deltakerne i et trettitalls pågående og avsluttede prosjekter spredd over det ganske land bidrar med midler tilsvarende de statlige bevilgningene.

– Gledelig nok er det avsatt 38,5 millioner kroner til Høykom-prosjekter på statsbudsjettet for neste år, men vi avventer salderingsprosessen før vi spikrer neste års aktiviteter, sier Bothner-By.

Rask utviklingstakt

Høykom begynte egentlig som et fremstøt fra den forrige regjeringen. Nå inngår arbeidet i Handlingsplan for bredbånd, som handels- og næringsminister Grethe Knudsen la frem nylig.

Regjeringen ønsker en raskest mulig utviklingstakt og vil derfor styrke den offentlige etterspørselen. Etterspørselsfremmende tiltak vil i første omgang rettes mot skolene, bibliotekene, helsesektoren og kommuneadministrasjonene. Ved at offentlig sektor i større grad tar i bruk bredbåndsnett og bredbåndstjenester, vil tjenestene til næringsliv og publikum forbedres og effektiviseres.

Det er ventet at tilbyderne i markedet de neste to-tre årene vil investere flere milliarder kroner i bredbånd. I statsbudsjettet for 2001 foreslår regjeringen ulike tiltak og aktiviteter i størrelsesorden 300 til 350 millioner kroner relatert til bredbåndsutviklingen. I tillegg kan noen midler under Kommunal- og regionaldepartementet benyttes til satsing på IKT i distriktene.

Følger ikke svenskene

Innsatsen til den norske staten kan synes liten i forhold til Sverige, som har valgt en annen modell. Den svenske regjeringen har satt av 8,3 milliarder svenske kroner til bygging av bredbåndsnett i perioden 2000 til 2004. Deler av de statlige investeringene skal gis som skattefradrag til husholdninger, kommuner og bedrifter som ønsker å installere bredbåndsnett. Også der er forutsetningen at markedsaktørene satser minst like mye.

– De fleste land i Europa har valgt samme modell som Norge, hvor det er markedet som skal drive frem de nødvendige investeringer i infrastruktur. Våre erfaringer fra flere faser med datanettutvikling i løpet av de siste ti årene er at det er konkrete brukerbehov som har vært utgangspunkt for nettutbygging. Vi mener dette er mer fornuftig enn å bygge ut et nett for deretter å se om det er noen som vil benytte seg av det, sier Bothner-By.

Bred definisjon

Hva er så egentlig bredbånd? Alle kan enes om at det er kommunikasjonskanaler med stor overføringskapasitet, enten det dreier seg om kobberkabel, fiberkabel, koaksialkabel eller trådløs radiooverføring. Stor kapasitet er imidlertid et definisjonsspørsmål, avhengig av om vi snakker om transportnettet – det vil si de store data-hovedveiene – eller aksessnettet – den siste strekningen inn til sluttbrukeren.

Mange hevder at 2 Mbit/s er en akseptert nedre grense. Men dette er ikke på langt nær nok til å overføre TV-programmer, som vil kreve et sted mellom 4 og 8 Mbit/s, avhengig av billedinnhold og kvalitet.

Kontinuerlig utvikling

Bothner-By er mindre opptatt av bredbåndsdefinisjonen. – Det vi egentlig snakker om er et stadium i en kontinuerlig utvikling mot stadig mer avansert kommunikasjonsteknologi med de brukermuligheter dette åpner for. Definisjonen vil derfor hele tiden være avhengig av hvilket tidspunkt man befinner seg på. Eksempelvis ville ISDN med 64 kbit/s vært superhurtig i 70-årene.

En spesialløsning med datidens såkalte bredbåndshastighet førte til at Aftenposten kunne plassere sin trykkerivirksomhet geografisk adskilt fra redaksjonen i Oslo sentrum. I dag kan bedrifter til sammenligning kjøpe 622 Mbit/s ATM-tjenester fra Telenors Nordicom. I Høykom-prosjektet benyttes gjerne 1 Mbit/s som grense, men dette vil endre seg etter hvert som tiden går, opplyser Bothner-By.

Mye å gå på

En ting er sikkert; det er ikke teknologien som vil være begrensende for bredbåndstilbudet i tiden som kommer. Allerede på Telecom-utstillingen i Geneve i fjor demonstrerte japanske utstillere 2,5 Gbit/s overføring til private hjem.

I fiberoptikkens verden settes stadig nye verdensrekorder. Både Siemens og Alcatel har demonstrert overføringskapasitet på 5-7 Terabit/s på en enkelt 0,1 mm fiber, ved å fremføre samtidig et stort antall lysfarger (bølgelengdemultipleks)

– Når vi leser at det i storbyområder i Europa legges kabler med opp mot 1000 fibre i hver kabel, betyr dette overføringskapasitet pr kabel i Petabit-området, eller sagt på en annen måte, rundt 100 millioner TV-kanaler samtidig. Da ville hver enkelt abonnent kunne få sine egne separate TV-kanaler, sier Bothner-By.

Han mener arkitektene for fremtidens telekommunikasjonsnettverk ikke må se seg blinde på den 30 år gamle Internett-teknologien og de innebygde kvalitetsbegrensningene som finnes i dette opprinnelige e-meldingssystemet. Heldigvis begynner nyere standarder for Internett nå å rette seg mot lignende prinsipper som opprinnelig lå til grunn for ISDN-teknologien.

Bredbåndsutviklingen er tuftet på teknologiske fremskritt på flere områder.

I fiberoptikkens verden er det viktig å få til optiske svitsjer slik at man kan få til et tvers gjennom optisk nettverk med valgbare forbindelser. Flere store internasjonale konsern jobber med slik teknologi, blant annet Agilent Technologies (tidligere Hewlett-Packard), som lover å komme med kommersielle utgaver i løpet av året. Calient Networks sier de vil komme med optiske svitsjer basert på speilmatriseteknologi med kapasitet på opp til 4096 porter for i alt 40 Terabit/s på 164 000 bølgelengder.

Standard i 2002

De største leverandørene har gått sammen for å fremme forslag om en 10 Gbit/s Ethernet-standard som ventes å komme tidlig i 2002. For trådløse lokalnett i hjemmet finnes allerede en standard og utstyr fra en rekke leverandører for 11 Mbit/s kryptert overføring, enten punkt til punkt eller via basestasjon i hjemmet.

Raskere prosessorer

For høyhastighets kommunikasjon er det også viktig at PC-ene henger med. Her kommer stadig raskere prosessorer. Intels Pentium III leveres eksempelvis nå med 1,13 GHz klokkefrekvens, og neste år ventes klokkefrekvensen å øke til 1,4 GHz. Disse prosessorene vil også inngå i bærbare PC-er, som ventes å utgjøre 75 prosent av PC-salget i USA i 2004.

Med store mengder data overført, oppstår også store lagringsbehov. IBMs Ultrastar harddisk, som ikke er større enn en billigbok, har plass til 73 Gbyte med en aksesstid på under 5 millisekunder. Den langt mindre IBM Microdrive har 1 Gbyte kapasitet, men er ikke større enn en norsk femkrone. Det rekker omtrent til 1 time med videofilm.

Lesbart datakort

Det amerikanske selskapet C3C vil i løpet av neste år levere en erstatning for DVD-plater med et lesbart datakort (ROM) basert på flerlags fluoriserende teknologi som kan lagre 10 Gbyte, mot 4 Mbyte som er vanlig på smartkort i dag.

Men alt dette blekner dersom Opticom lykkes med sin teknologi.