Brussel: Nettverksbygging er nå det store. Grenser skal fjernes, både nasjonale, regionale og mellom konkurrerende selskap.
- Før 1995 var det andre selskaper som var min største konkurrent. I dag er det personer med en idé, sa Dr. Nabil Sakkab, senior vice president i forskningsavdelingen hos Procter ogGamble da EUs 6. rammeprogram (6RP) for forskning og teknologisk utvikling ble lagt frem i Brussel sist uke.
- I 1972 tilhørte under fem prosent av patentrettighetene i USA enkeltpersoner eller småbedrifter, i dag er andelen økt til mer enn 30 prosent. Mens kampen tidligere sto om "knowhow" er den i dag flyttet til "knowwho".
Han får støtte fra professor Noshir Contractor fra University of Illionois, som mener at dagens middelaldrende forskningsledere og bedriftsledere har mye å lære av sine tenåringsbarn og deres bruk av internett. Han trekker en parallell til musikkutvekslingsprogrammet Napster.
Napster
- Vi må lære av napsteriseringen. Alle bør oppfordre til en kultur hvor ansatte publiserer ideer og resultater gjennom åpne kanaler. Tillit er i ferd med å bli viktigere enn både kontrakter og et strengt hierarkisk system.
Contractor hevder at mens kun 2 prosent av inntjeningen fra USAs 1000 største bedrifter kom fra selskap som deltok i et nettverk i 1980 har denne andelen nå passert 20 prosent..
Tyske Dr. Jens Rieger er forskningsdirektør i det store tyske BASF-konsernet med 8000 ansatte innen FoU over hele verden. Han deler de to amerikansernes syn på en mer åpen FoU-politikk.
- Våre områder er i dag så kompliserte at vi har ingen mulighet til å holde tritt med utviklingen i egne lukkede forskningsavdelinger. Rieger trakk frem tre forhold han mente var en forutsetning for å lykkes: God kommunikasjon mellom grunnforskning og anvendt forskning, en riktig balanse mellom kunnskapsdreven produktutvikling og markedsdreven produktutvikling og til sist tett kontakt mellom universitetsmiljøer og næringsliv.
BASF-direktøren advarte sterkt mot overdreven frykt for at konkurrenter skal få tak i forskningsresultatenen.
- Vi må gjennomføre forskningen på tre nivåer. Først en konsultasjon. Det er rimelig og gir et signal om en idé bør forfølges. Deretter følger en toveis FoU-kontrakt mellom bedriften og en ekstern forskergruppering. Det gir muglighet til en grundigere vurdering. Om de to første undersøkelsene viser seg vellykket, vil vi bringe inn myndighetene og lage et større konsortium med universiteter, flere bedrifter og unviersiteter.
Luftfart
Et av de store fellesprosjektene i 6RP er luftfart. I løpet av de kommende 20 årene skal det brukes opp til 100 milliarder euro til forskning innen dette feltet.
- Dette er første gang det er bygget en felles strategi i samarbeid mellom industri og myndigheter, sier en begeistret EU-kommisær Philippe Busquin. Bak programmet ligger en omfattende utredning ledet av tyske Walter Kroll. Målet er å bygge et europeisk miljø som kan utkonkurrere amerikanerne og løse de enorme utfordringene europeisk luftfart står overfor i de kommende årene.
- Vi krever engasjement og oppfølging av alle deltakere, både myndigheter, industri og forskning. Et vellykket resultat krever endret oppførsel, både politisk og kulturelt, sier Kroll. Han innrømmer imidlertid at det ligger store vanskeligheter foran. Programmet er hovedsakelig sivilt basert, men fellestrekkene med militær luftfart er mange. Blant annet er det minst tre militære flyutviklingsprosjekter som pågår samtidig i EU med svenske JAS, franske Rafal og Eurofighterprosjektet med fem land.
- Militært samarbeide er vanskelig. Men i lengden har vi ikke noe valg, vi må samarbeide, sier Kroll med klar adresse til de som lener seg tungt på amerikanske produkter.
Milliarder til forskning
Forskere i Norge og mer enn 25 andre europeiske land skal slåss om drøyt 130 milliarder kroner i EUs 6. rammeprogram (6RP) for forskning og teknologisk utvikling (FoU). EUs vil heve FoU-innsatsen fra dagens 1,9 prosent av BNP til 3 prosent innen 2010. Dermed ligger EU foran Norge i dag, og har satt seg høyere mål for fremtiden.
Norges mål er 2,2 prosent av BNP. Sentralt står begrepet European Research Area. Målet er at europeiske forskningsmiljøer og industribedrifter skal by amerikansk og japansk industri hard og reell konkurranse.
