Freyr med kjempesalg av norske batterier

Freyr har solgt 50 GWh med batterier før de har produsert et eneste ett.

Freyr med kjempesalg av norske batterier
Det er ikke bare biler som trenger batterier. De trengs i boligen og ut i nettet for å lagre overskudd av sol- og vindkraft. Petmal

Freyr har ambisiøse planer om å bli en stor internasjonal produsent av litiumionebatterier. I år skal de starte opp pilot- og kundekvalifiseringfabrikken i Mo i Rana, og i løpet av første halvår skal de ta en investeringsbeslutning på den første såkalte gigafabrikken.

I desember annonserte de et salg på hele 31 GWh til en ledende leverandør av energilaging i perioden 2023 til 2028. Onsdag ble det kjent at Freyr sammen med amerikanske Honeywell skal samarbeide om å utvikle det de kaller neste generasjons energilagringssystemer. Freyr skal produsere batteriene til de nye systemene. Hele 19 GWh skal leveres i avtaleperioden fra 2023 til 2030.

– Nå har vi ordre på 50 GWh. Vi sa i tredje kvartal at vi snakker med kunder som representerer en produksjon på 150 GWh. Det er ganske åpenlyst at vi er på rett vei og at det kommer flere ordre. Det vi ser nå er at potensielle batterikunder begynner å bli litt engstelige for at de skal komme for sent. Selv om det bygges mye kapasitet så øker behovene voldsomt, sier Freyr-sjef, Tom Einar Jensen.

Nettlagring

Det er bilsektoren som har fått mest oppmerksomhet ved å gå over til elektrisk framdrift og de er allerede store kunder av batterifabrikkene. Men batterier trengs til så mye mer. Ikke minst til lagring av strøm fra fornybare kilder. Dette er et viktig marked for Honeywell og Freyr. De ser at den raske utbyggingen av sol- og vindkraft krever at man kan lagre overskuddsenergi.

En fersk forskningsrapport fra Stanford Universitet viser at USA trenger en total installert batterikapasitet på 15 700 GWh i USA innen 2050. Det betyr at bare markedet for nettlaging av strøm vil kreve over 560 GWh årlig i USA, og selvfølgelig, mye mer i verden.

Trenger mer

– Vi er nok snart utsolgt på kapasitet i den første gigafabrikken, som blir vesentlig større enn den vi opprinnelig planla. Slik det ser ut nå med teknologien vi har valgt vil vi komme opp i full kapasitet raskere enn det vi trodde. Det store salget betyr at vi må bygge mer kapasitet, både i Mo i Rana, men også i Finland og i USA. Vi ligger veldig godt an i Finland og vi leter etter en god lokasjon i USA, sier han.

Jensen tror de kan beslutte å investere i nye fabrikker allerede i inneværende år. Den største begrensingen nå er hvor raskt de kan bygge fabrikker og tilgangen på folk.

Store i Mo i Rana: Freyrs investering i batterifabrikker vil beløpe seg til mange titalls milliarder kroner. Foto: Freyr
Les også

Sterk støtte

Freyr opplever at batterimarkedet utvikler seg veldig raskt og at interessen rundt virksomheten er stor. De får sterkt støtte, både fra investorer og fra myndigheter, men dette er også nødvendig. Dette er en av de største investeringer på Fastlands-Norge på svært lenge. Kanskje noen gang.

Det å bygge en, for ikke å snakke om flere, batterifabrikker krever et veldig stort antall milliarder kroner. Det synes ikke Jensen er noe problem.

– Vi har ikke gått ut med investeringsbeløp ennå, men vi opplever faktisk at investorer med mye kapital kommer uoppfordret til oss. Vi tror en viktig grunn til dette baserer seg på vår markedsføring av AS Norge og 24Ms teknologi, og Freyrs løsninger, men en nødvendig forutsetning er myndighetenes fortsatte vilje til å aktivt støtte opp under ny industrietablering. Interessen er uansett et meget godt tegn på at vi er på sporet av noe som kan bety mye fastlandsindustrien i Norge, sier han.

Energibehov

Freyr tror energibehovet til fabrikkene de først så for seg blir vesentlig mindre på grunn av teknologien de lisensierer fra 24M.

I utgangspunktet var planen å kombinere fabrikkene med utbygging av en 600 MW stor vindpark. Ved børsnoteringen ble vindkraft skilt ut og konseptet modnes videre i et eget selskap.

I forrige uke annonserte Volkswagen at de kjøper 25 prosent av Freyrs teknologipartner 24M.

Mer enn batterier

De fleste batteriene Freyr vil produsere vil ha LFP-katoder som gir vesentlig billigere batterier. Men Freyr har også mulighet til å produsere batterier med NMC-katoder.

På Teams: Freyr-sjef Tom Einar Jensen ser veldig optimistisk på fremtiden. Salget tar av raskt. Foto: Odd Richard Valmot

– Mange, til og med Tesla, har begynt å bruke batterier med LFP-katoder i kjøretøyer. Vi ser også at noen kunder kommer til å etterspørre batterier med NMC-katoder, som er enda mer energitette, sier han.

Selskapet har annonsert et samarbeid med taiwanske Aleees om å etablere produksjon av katodematerialer i Norge, eller Norden, innen 2024. Fabrikken skal produsere såkalte LFP-materialer; litium-jern-fosfat.

Freyr har også et samarbeid med Elkem som skal produsere grafitt til batterianoder på Herøya. De snakker med mange internasjonale og norske aktører langs hele batteriverdikjeden.

– Vi skal bidra til å avkarbonisere verden, men vi skal gjøre vårt for å avkarbonisere Norge også, sier Jensen.

Les også