NYHETSBREV

Fremtidens fiskefiletlinje

I Gryllefjord på Senja kjører Norges mest moderne produksjonslinje for hvitfiskfilet, blant annet med landets første vannjetrobot.

16. nov. 2015 - 22:41
Vis mer

I konkurransen mot filetproduksjon av frossent råstoff i lavkostland har den tradisjonelle norske filetindustrien tapt terreng. Mange mener fremtiden ligger i automatisering, og hos Gryllefjord Seafood begynner man etter hvert å få sving på Norges mest automatiserte filetlinje for hvit fisk.

Selskapet slet tungt i oppstartsåret 2014 og måtte bokføre hele åtte millioner i tap. Men majoritetseier Nergård AS har tro på konseptet, og har varslet at de vil stå løpet ut i Gryllefjord.

Snur skuta

Fabrikksjef Jón Thor Klemensson kom til Gryllefjord november 2014 med erfaring fra en høyt automatisert islandsk filetindustri. Han sier det har vært krevende å kjøre inn maskinene i Gryllefjord, men ser at investeringene nå begynner å gi avkastning.

Det produseres utelukkende fra ferskt råstoff. Fisken går på transportbånd opp fra brygga, før den møter første ledd i prosessen, filetmaskinen. Selskapet har gått til anskaffelse av en Curio c-2011 filetmaskin av skotsk fabrikat. Ved hjelp av roterende skiveformede kniver tar maskinen unna mellom 15 og 30 fisk i minuttet, avhengig av om den betjenes av én eller to personer.

Videre blir fiskeskinnet fjernet av en skinnemaskin, som fører fiskestykkene over en horisontal sylkvass knivegg. Filetene går videre på et transportbånd til grovtrimming av misfargete eller skadete deler av fileten. Dette skjer på gamlemåten, men «jentan på fileten» har fått et mer moderne skjærebord enn før.

– Kutterne jobber med fisken mens den ligger på båndet, de er ikke nødt til å løfte den over på et eget bord. Kun de stykkene som krever litt ekstra arbeid tas til side. Tanken er å utsette fisken for mindre løft og belastning, samtidig som det letter det manuelle arbeidet, forklarer fabrikksjef Jón Thor Klemensson.

Les: Får mer mat ut av maten

Filetroboten fra Valka skanner fiskestykket og skjærer deretter ut sidebeinene og kutter porsjonene i korrekt vekt med vannjet. Maskinen i Gryllefjord er den eneste av sitt slag i Norge. Den neste kommer tidlig i 2016, montert om bord i et fartøy eid av Ramoen AS.
Filetroboten fra Valka skanner fiskestykket og skjærer deretter ut sidebeinene og kutter porsjonene i korrekt vekt med vannjet. Maskinen i Gryllefjord er den eneste av sitt slag i Norge. Den neste kommer tidlig i 2016, montert om bord i et fartøy eid av Ramoen AS.

Robotkutter

Men den største nyvinningen står på punktet etter grovkuttebordet; en robotkutter av det islandske merket Valka. Etter grovkuttingen har fortsatt filetene en rekke uønskete bein i seg. Disse detekteres av en lavenergi røntgenmaskin fra Innospexion som kan finne bein helt ned i 0,2 mm tykkelse. Røntgenmaskinen sender et bilde og eksakt arbeidsordre videre til robotkutteren som står i neste ledd, og her skjærer en tynn vannjetstråle ut beinene med millimeterpresisjon. I tillegg stykkes fisken opp i høyrygg, midtstykke, hale og buklist – ulike produkter som går til hver sin anvendelse.

Fabrikksjef Klemensson mener den største effekten av å ha en slik robot er at anlegget i Gryllefjord leverer akkurat de porsjonsstykkene kundene har bestilt.

– Mennesker vil ikke kunne klare å levere en så jevn porsjonsstørrelse i høyt nok tempo og uten å trimme vekk for mye råstoff. Så jeg vil si at denne maskinen ikke først og fremst sparer oss for lønninger. Den hjelper oss til å maksimere verdien av råstoffet, sier Klemensson.

Robotkutteren har åpnet nye og viktige markeder for Gryllefjord Seafood. Høyryggen går fersk på is i kasser til Frankrike, hvor man oppnår mellom 10 og 12 euro per kilo. Halestykket fryses og går til England, mens bukstykket går til Portugal. Det kan hende at også høyrygg må gå til frysing, men da til en vesentlig lavere pris enn ferskmarkedet betaler.

– Det er derfor helt avgjørende at vi lykkes med å ta ut verdien som ligger i det best betalte ferskfiskmarkedet.

Les: Utvider fôrfabrikk på Karmøy

Foreløpig skjer sorteringen fra kutteroboten manuelt, men også dette trinnet kan automatiseres.
Foreløpig skjer sorteringen fra kutteroboten manuelt, men også dette trinnet kan automatiseres.

Konkurransefortrinn

Og dette markedet har preferanser som ifølge Klemensson passer godt med Gryllefjord Seafoods måte å drive på.– Vi fremstår med en modell kundene liker. Ved at vi er del av et selskap som kontrollerer hele kjeden, fremstår vi som totalansvarlige for produktet vårt. Vi har ikke hentet fisken på en børs, levert av hvem som helst, tatt hvor som helst. Ved at fisken leveres av Nergårds egen tråler, har vi full sporbarhet og kan stå til rette for ethvert spørsmål om produktet. Å være integrert mot fangstleddet på denne måten er ett av våre sterkeste kort i konkurransen med andre filetleverandører, som handler sin fisk på åpne råstoffbørser.

Les også: RFID uten grenser

JFabrikksjef Jón Thor Klemensson ved Gryllefjord Seafood
JFabrikksjef Jón Thor Klemensson ved Gryllefjord Seafood

Jevn flyt er bøygen

Samtidig er det ingen dans på roser for fabrikksjefen å få levert den fisken han vil ha, når han vil ha den.

– Jeg mener det ikke er tvil om at en høyautomatisert filetproduksjon, som den vi ser her i Gryllefjord, er fremtiden for norsk filetnæring. Vi er ikke langt unna å få til en fantastisk bra linje her, men den største bøygen for å komme videre er jevn råstofftilgang. Markedet forstår ikke hvorfor vi er fri for fisk den ene uka, men overlastet den neste.

– Før jeg kom til Norge trodde jeg at Norges problem med filetindustrien handlet om høyt lønnsnivå og høye kostnader. Men jeg skjønte fort at problemet ikke ligger her, men i råstoff-flyten sier Klemensson.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.