Et energigjenvinningsanlegg på Forus skal forbrenne 40.000 tonn restavfall årlig. Dermed har regionen mer enn oppfylt det nasjonale målet om at maksimalt 25 prosent av avfallet skal gå til deponi. Sammen med andre tiltak, bidrar dette energigjenvinningsanlegget til at 84 prosent av avfallet i Stavangerregionen gjenvinnes.
Selve bygget ligger på Stokka i Sandnes kommune. I tillegg til forbrenningsanlegget inneholder det anlegg for elektrisitetsproduksjon, distribusjonsanlegg og spisslastsentral for fjernvarmeanlegget. Forbrenningen skal gi 87 GWh varme og el årlig. Utslippstillatelsen kom i juni i fjor, og anlegget er nå i prøvedrift.
Denne byggingen fører med seg at infrastrukturen for ulike energibærere blir satt i system. For å kunne tilby så optimale energiløsninger som mulig, vil Lyse Energi etablere og samordne tre infrastrukturer: En for elektrisitet, en for gass og en for fjernvarme. Inntil distribusjonsnettet for naturgass er klart for levering i 2004, vil propan bli brukt som spisslast når varmen fra forbrenningsanlegget ikke er tilstrekkelig.
- Hele området fra Gandsfjorden til Sola er konsesjonsbelagt for fjernvarme for ny bebyggelse. Også eksisterende bygg kan velge vannbåren varme ved rehabilitering, sier Ove Jølbo, informasjonsdirektør i Lyse.
Trebent samarbeid
Lyse Energi AS, Energos ASA og det interkommunale VAR-selskapet IVAR IKS er aktørene bak energigjenvinningsanlegget og eier en tredel hver. Forus Energigjenvinning står for byggingen av anlegget. Dette selskapet eies også av IVAR, Lyse og Energos. Arbeidsdelingen er klar. Lyse skal etablere fjernvarmenettet og stå for distribusjon og salg av energi til sluttbruker. Nettet skal gå fra Gandsfjorden til flyplassen på Sola og får en utstrekning på ca 1,5 mil. Anlegget startet testproduksjon i sommer, helt etter timeplanen.
Energos skal bidra med forbrenningsteknologi, nødvendig driftsstøtte og vedlikehold. IVAR leverer restavfallet fra husholdningene til forbrenning. Dermed blir avfallsmengden som går til Sele deponi betydelig redusert. Det forbedrer det lokale miljøet i tillegg til at deponiet vil vare 20 år lenger. Siden metanutslippene fra deponiet dermed blir redusert, vil dette også gi gunstig effekt på det globale klimaet.
Overskuddsenergi
Energigjenvinningsanlegget er i prøvedrift og settes snart i ordinær drift. Adm. direktør Torbjørn Johnsen i Lyse Varme AS sier at inntil markedet er opparbeidet, vil eventuelt dampoverskudd fra avfallsforbrenningen om sommeren kjøres via tørrkjølere uten at man får utnyttet energien. Denne "fyringen for kråkene" vil suksessivt bli redusert ettersom abonnentene blir koblet på og energien etter hvert kan utnyttes året rundt. Produksjon av elektrisk kraft på ca. tre MW vil gå kontinuerlig. Konsesjonsvilkårene sier at energiutnyttelsen skal være minst 50 prosent etter to års drift.
I drift ved årsskiftet
Teknisk sjef i Lyse Varme, Johan Gjemre Olsen, sier de fleste problemer er tilbakelagt, selv om flere utfordringer gjenstår. Men fremdriften for både fjernvarmenettet og varmesentralen er i rute. Og antakelig er alt i full drift før årsskiftet 2003 - etter nødvendig testkjøring.
Fjernvarmerør er lagt på kryss og tvers på Forus. Motorveien ble krysset ved hjelp av boring. To rør på en meters diameter ble deretter presset på plass. De første kundene blir tilknyttet fjernvarmenettet i november.
Totalt blir det investert rundt 200 millioner kroner til disse anleggene. Halvparten av dette beløpet går til fjernvarmenettet.
Energigjenvinningsanlegget
Produsert effekt 11-15 MW
Energiproduksjon: 80-100 GWh
Brenselforbruk: 40.000 tonn årlig
Bunnaske til deponi: 5500 tonn
Filterstøv går til spesialavfallsmottak
