Tretti år senere feiret det norske fiberoptiske miljøet nylig seg selv og Bløtekjærs 70-års dag med et seminar på Lerchendal gård i Trondheim.
Bløtekjær ga på seminaret en oversikt over de viktigste milepæler i norsk fiberoptisk forskning disse 30 årene, for øvrig med Amund Berger tilstede på tilhørerplass. Han har imidlertid ikke fortsatt sin karriere i fiberoptikkens verden, men underviser i dag på en videregående skole på Raufoss.
Bløtekjær, som de seneste årene har jobbet mest med fiberoptiske sensorer, er gått over i pensjonistenes rekker, men er fortsatt veileder for en doktorgradskandidat ved NTNU.
Ni meter
Bergers diplomoppgaven var hovedsakelig en litteraturstudie, men Berger demonstrerte også praktisk taleoverføring over en plastfiber. Avstand: Ni meter!
- Året etter hadde vi hele seks diplomoppgaver innen feltet, og i 1978 forsvarte Erik Dahl Norges første doktoravhandling innen fiberoptikk, sier Bløtekjær.
Interessen for fiberoptikk som kommunikasjonsmedium skjøt for alvor fart da Corning i 1970 annonserte fiber med mindre enn 20 dB/km dempning. Frem mot 1974 var det ved siden av NTH en viss begynnende aktivitet også på Sintef, ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Televerkes forskningsinstitutt (TF). Roald Ekholdts rapport om bruk av fiberoptikk i PCM transmisjonssystemer fra 1974 regnes som Televerkets inntreden i den fiberoptiske tidsalder. Også hos våre to største kabelprodusenter, Standard telefon og kabelfabrikk og Norsk Kabelfabrikk, startet det trolig en viss aktivitet på denne tiden, sier Bløtekjær.
Fiberproduksjon
Norges første optiske fibere ble laget ved FFI våren 1974. Tycho Jæger, Terje Lund og Jan Knutsen konstruerte sammen med NTH-studenten Per Chr. Weatherstone et primitivt utstyr hvor man klarte å trekke ut fibere fra en oppvarmet kvartsstav.
Året etter startet et større prosjekt i NTH/ELAB-regi med Ottar Svaasand og Morten Eriksrud som frontfigurer. Målet var å utvikle utstyr for fiberproduksjon. De første fibrene laget i Trondheim med eget utstyr så dagens lys (bokstavelig!) høsten 1975; dempning 30 dB/km. Allerede vinteren 1976 klarte de å lage fiber med dempning 10 dB/km.
- Vi følte oss da overbevist om at vi kunne lage kommersielt brukbare fibere og dro til Oslo for å markedsføre oss. Vi fikk napp hos Norsk Kabelfabrikk, som benyttet våre fibere i sine første fiberoptiske kabler. De hadde også opprinnelig planer om å starte fiberproduksjon selv i større skala, men dette ble endelig lagt på is i 1979. Vi fortsatte imidlertid fiberproduksjon i Trondheim for eksperimentelle formål frem til 1986, sier Bløtekjær.
Forspilt sjanse
Bløtekjær er skuffet over at det aldri ble fiberproduksjon i Norge. Spesielt fordi det i perioden 1977 - 79 ble kjørt et Nordforsk-prosjekt mellom akademiske institusjoner i de fire nordiske landene.
- På det tidspunkt var vi ledende. De andre nordiske landene har i dag fiberproduksjon, men typisk nok ikke Norge, sier Bløtekjær.
Han gleder seg imidlertid over en omfattende norsk fiberkabelproduksjon. STKs fabrikk i Rognan, som i dag hører inn under Nexans-konsernet, ble åpnet allerede i 1979 og produserer fremdeles for fullt.
Fiberoptiske sensorer
Bløtekjær har som nevnt jobbet mest med fiberoptisk sensorteknologi de siste 15 årene. Også der kan han glede seg over at den norske fiberoptiske kompetansen har resultert i industriell virksomhet. Mest kjent er kanskje Optoplan som ble startet av Morten Eriksrud i 1986. De er i dag blant verdens ledende innen fiberoptisk sensorteknologi for olje- og gassindustrien. Datterselskapet Optomed konsentrerer seg mer om medisinske anvendelser.
Norsk Elektro Optikk AS er et annet selskap med utspring fra norsk fiberforskning. De har utviklet et spesialkamera som kan brukes til å oppdage alt fra fiendtlige kamuflerte tanks og soldater til rust og sprekkdannelser på innsiden av gassrør til havs.
