I Trondheim gikk trikkedebatten glovarm i flere årtier. Trikken var gammel og den var byens befolkning glad i. Da fikk det heller være at tallenes tale var klinke klare. Trikken var, og ville forbli, ulønnsom. Som en siste krampetrekning av gammel kjærlighet bestilte politikerne nye trikker til 125 millioner kroner for å sette dem på stallen etter kort tid. Ingen ville kjøpe dem heller. De var jo skreddersydd til sporbredde, svingradius, spenning og en rekke andre parametere som varierer fra by til by.
I dag drives det som er igjen av trikk i Trondheim, en enslig trasé mellom Midtbyen og Bymarka, av et privat selskap.