KREVER HANDLING: Regjeringen må sørge for at det blir etablert et større fagmiljø for CO2-rensing i Norge. - Markedet her i Kina er enormt, sier Bellonaleder Frederic Hauge. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
KJEDER SEG ALDRI: - Jeg stortrives i jobben min som ingeniør i Bellona. Det er aldri en kjedelig dag på jobben, sier Beate Kristiansen. (Bilde: Bellona)
ETTERLYSER VIRKEMIDDELDEBATT: - Vi må snarest få en virkemiddeldebatt fremfor en målsettingsdebatt. Målsettingen er ikke koblet til virkeligheten, sier leder i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, om situasjonen for vindkraftsatsingen i Norge. (Bilde: Mona Sprenger)

Frederic Hauge: Fra miljørabulisme til maktens tinder

  • Industri

Nøye timet, like før Aps landsmøte, lanserte Aker Kværner planer om å ha et renseanlegg på Kårstø på plass uten forsinkelser. Dermed unngikk Arbeiderpartiet stridstemaet om å utsette CO 2-rensing på Kårstø for å få med norske aktører. Planen, gasskraftrensing ved bruk av bioenergi, var umiskjennelig lik et forslag Bellona lanserte i fjor.



Tett samarbedi

– Hvor sentrale var Bellona bak planene?

Frederic Hauge ler.

– Vi har arbeidet sammen med Aker Kværner siden 90-tallet. Denne løsningen foreslo vi på oljemessen i Stavanger, sier han og påpeker at det ble noen hektiske uker i forkant av Aps landsmøte.

Informasjonssjef Torbjørn Andersen i Aker Kværner bekrefter at Bellona var involvert i arbeidet.

– Vi har et svært godt og nyttig samarbeid med Bellona, og det er ingen tvil om at samarbeidet har hjulpet oss til å finne en løsning som er positiv for miljøet.

Styrket av sin sentrale posisjon i EU, har Bellona fått en finger med i det meste som har med CO 2-rensing å gjøre.



Fotfølger regjeringen

Det er langt fra oljesølopprydding i den norske fjæresteinen til EUs mektige korridorer. Men selv om vi stadig oftere ser Frederic Hauge i dress enn i oljehyre, betyr ikke det at han har sluttet å flekke tenner mot samfunnstoppene. Senest i januar hudflettet han miljøvernminister Helen Bjørnøy og regjeringen i beste sendetid på NRK.

Likevel var det Hauge som ble invitert med statsminister Jens Stoltenberg til Kina for å snakke om norsk miljøpolitikk. Og da Stoltenberg, ved en annen anledning, fikk spørsmål om hvordan han hadde tenkt å gjennomføre Soria Moria-erklæringens ambisiøse mål om full CO 2-rensing av gasskraftverkene, pekte statsministeren på Frederic Hauge.

– Spør han der hvordan det skal gjøres. Han sitter på fasiten.



Månelanding under lupen

Bellona følger regjeringens miljøpolitikk med argusøyne. Mye av fokuset er rettet mot Stoltenbergs månelandingsprosjekt – CO 2-rensingen på Statoils planlagte gasskraftverk på Mongstad.

– Det var vi som oversatte prosjektbeskrivelsen for Mongstad til Esa, forteller Hauge. Han rister på hodet over debatten om at den teknologiske løsningen må være norsk.

– Norge må følge EUs regler for statsstøtte, sier han på en, til ham å være, uvanlig tørr måte.



Fører EUs strategier i pennen

I mars i år ble den norske miljøverneren enstemmig valgt til viseformann i EUs teknologiplattform for CO 2-håndtering. I tillegg fikk Bellona representanter i samtlige arbeidsgrupper. Ingen andre europeiske miljøorganisasjoner er så sterkt representert.

– Vi har deltatt aktivt i utarbeidelsen av flere av EUs strategier og ført mange av EUs rapporter i pennen, sier Hauge.



Knallharde fronter

Nylig vedtok EU en ny energi- og klimapolitikk. Et av flere ambisiøse mål er at EU skal redusere CO 2-utslippene fra sin kraft- og prosessindustri med 56 prosent innen 2050. Dette tilsvarer 30 gigatonn CO 2.

– Kommisjonen banket vårt forslag gjennom uten endringer, slår Bellonalederen fast.

Han smiler fornøyd, men spår mange omkamper. Frontene i EU er knallharde.

– Kullindustrien er ikke så glad i CO 2-håndtering. De vil heller effektivisere egne forbrenningsprosesser og ser en gyllen mulighet til å hente ut forskningsmidler. Og andre miljøvernorganisasjoner vil heller satse på fornybar energi og energieffektivisering enn CO 2-håndtering.

– Slik Bellona ser det, er det dessverre ikke realistisk med en direkte overgang til bare å bruke fornybare energikilder. Vi fikk heldigvis støtte fra Kommisjonen på vårt syn.



Setter kriteriene

Den nyutnevnte miljøtoppen i EU og hans Bellona har i lengre tid arbeidet med kriteriene for EUs 10–12 demonstrasjonsprosjekter for CO 2-håndtering. Det har blitt en lang liste med krav.

– Det er mange som slåss om å få sine prosjekt inn i utvelgelsen. I England har det nærmest blitt som en skjønnhetskonkurranse. Det kan nesten sammenlignes med Norges kamp for å få OL, forteller Beate Kristiansen i Bellona.

Ennå er det uklart hvordan EU-prosjektene skal finansieres. Ingen vet hvor mange EU-millliarder som vil regne ned over disse prosjektene, men det er ikke tvil om at forventningene mange steder er høye.

– Hvordan ligger de norske prosjektene an?

– Det er vel ikke realistisk at Norge skal få mer enn ett prosjekt, sier Bellona-rådgiver Aage Stangeland. Da avbryter Frederic Hauge. Han er langt mer optimistisk.

– Norge kan få to. Tjeldbergodden representerer foreløpig det beste potensialet i Europa fordi det har en helhetlig verdikjede, og dét er klart interessant for EU-kommisjonen. Men Akers prosjekt «Just CatchBio» på Kårstø er også spennende. Mongstad er heller ikke sjanseløst.

På teknologiplattformens hjemmesider står Hauge oppført med adresse Belgia.

– Vi vektlegger ikke at vi er norske i EU-arbeidet vårt, sier han.



Betenkt over Bellonas makt



Bellona følges tett av skyggegruppe