KLAR FOR TEST: - Nå er neste trinn i hofteproteseprosjektet å teste protesene på mennesker, sier medisinsk ansvarlig, lege Knut Harboe (til venstre) og daglig leder i Aarbakke Medical, Stig Magnar Lura. (Bilde: Truls Tunmo)
BEDRE PROTESE: Aarbakke Medical kan om få år bli en svært viktig produsent for verdensmarkedet av en ny type hofteprotese. (Bilde: Aarbakke Medical)

Fra offshore til hofter

  • Industri

– Jeg mener det er mulig å omsette hofteproteser for en milliard kroner årlig her på Jæren om ti år hvis vi lykkes med prosjektet. Og helsemyndighetene kan spare store summer ved å bruke en protese som kan vare lenger og som er mindre komplisert å skifte ut, sier Inge Brigt Aarbakke til Teknisk Ukeblad.

Tverrfaglig samarbeid

Gjennom Aarbakke Medical AS satser han nå på en revolusjonerende type hofteproteser.

Med seg har han ortopedisk kirurg og assisterende lege ved Stavanger Universitetssjukehus, Knut Harboe. Han er medisinsk ansvarlig for proteseprosjektet.

– Målet er at vi kan få frem en protese som sitter like godt som det dagens proteser gjør, og som samtidig er lettere å få ut uten å skade beinstrukturen, sier Harboe.

Tilfeldigheter

Protesesatsingen er et resultat av flere tilfeldigheter.

Aarbakke selv var for noe år siden i Australia for å se på spesielle slipemaskiner til verktøyproduksjon. Han mente maskinene også kunne egne seg til å lage proteser.

Omtrent samtidig var Knut Harboe på jakt etter et doktorgradsemne.

Han ringte avgått professor i ortopedi, Einar Sudmann, og resultatet ble anvendelse av et patent/idé med utspring hos Einar Sudmann og opprettelsen av Aarbakke Medical AS.





Tre krav

– Det settes i dag inn ca. 1,5 millioner hofteproteser i verden årlig. De fleste av disse er veldig gode. Av det totale antallet operasjoner er det ca. 14-15 prosent som er utskiftingsoperasjoner. Disse operasjonene tar ofte lengre tid og er mer omfattende enn det første inngrepet, sier Harboe.

Han sier at en hofteprotese bør oppfylle følgende tre krav: Den bør vare lenge. Hvis den må skiftes ut, så bør dette være enkelt.

Ved en slik utskifting bør beinvevet ikke skades.

– I dag finnes flere proteser som oppfyller de to første kravene, men ingen som i tillegg oppfyller det siste kravet, sier Harboe.

Etter å ha testet proteser på geiter siden 2006, er disse forsøkene nå avsluttet. Neste skritt i prosjektet er biomekanisk testing av humane proteser.





Usementert protese

– Den nye protesen er usementert slik at beinet skal vokse inn og feste seg i langsgående renner på proteseskaftet. Den initiale stabiliteten ivaretas såkalt pressfit, det vil si at det settes inn et hull i beinet som er marginalt mindre enn selve skaftet. Dermed kiler dette seg fast både under operasjonen og når pasienten senere trår på beinet, forklarer Harboe.

Aarbakke-protesen er en legering av titan, aluminium og vanadium med betegnelsen Ti6Al4V (90 prosent titan, seks prosent aluminium og fire prosent vanadium).

– Ellers er proteseskaftet belagt med hydroksylapitt (HA) som er en naturlig bestanddel av beinvevet i kroppen, og som stimulerer til raskere og bedre beinvekst til protesen. HA pålegges med plasmaspray av Sultzer Metco i Sveits, sier Harboe.

– Aarbakke Medical AS har opprettet et rådgivende ekspertpanel som hjelper til med å kvalitetssikre den videre utviklingen av protesene. Arbeidet blir også støttet av Innovasjon Norge, Stiftelsen SR-bank Næringsutvikling og Stavanger Universitetssjukehus.