Rettssaken, som er berammet til å vare til 5. mai, kan bli et endelig punktum for den mangeårige striden.
Det har nemlig vært et maraton i flere forskjellige spor.
- Det har vært en kamp om retten til selve mineralene mellom Nordic Mining og Arctic Mineral Resources, som først ble avgjort i Høyesterett i førstnevntes favør i 2024.
- Siden i høst har miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom forsøkt å stanse gruvedumpingen mens saken er under behandling gjennom en såkalt midlertidig forføyning. Her har de tapt i tingretten og lagmannsretten.
Mye fram og tilbake
Hovedsporet er likevel en kamp som har foregått siden tillatelsene ble gitt: Om hvorvidt det egentlig er gyldig at Nordic Mining har fått tillatelse fra den norske staten til å ikke bare drive gruvedrift i Engebøfjellet, men også lagre avfall i et sjødeponi på bunnen av Førdefjorden.
Tillatelsene det gjelder, ble i sin tid gitt av både Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Miljødirektoratet. I tillegg ga Eftas overvåkingsorgan Esa i januar 2017 grønt lys for dumping av gruveavfall i Førdefjorden – og mente den gangen at Norge hadde opptrådt i samsvar med reglene i vanndirektivet.
Ni år, tre måneder og fem dager etter at Esa ga grønt lys, har samme organ imidlertid åpnet sak mot Norge for brudd på vanndirektivet – med bakgrunn i Førdefjorden-saken. Dermed følger de opp fjorårets beslutning i Efta-domstolen – om at det ikke er nok med rent økonomiske hensyn for å åpne for unntak fra miljømålene i vanndirektivet. Fra før har også EU-kommisjonen kommet med uttalelse om saken.
Også denne omdreiningen må Høyesterett ta i betraktning når de fra mandag og fram til 5. mai skal høre argumentene til miljøorganisasjonene og staten. I dette konkrete saksforløpet har de bak seg en dom fra Oslo tingrett som ga staten medhold, og en dom fra Borgarting lagmannsrett som ga miljøorganisasjonene medhold.
Prinsipielt viktig
Lagmannsretten konkluderte i august i fjor at samtlige tillatelser – fra begge departementene, og fra Miljødirektoratet – var ugyldige, fordi de var gitt i strid med vanndirektivet og vannforskriften. Staten valgte å anke, og Høyesteretts ankeutvalg valgte å ta saken.
– Staten anket dommen fordi det er prinsipielt viktig med en tydelig avklaring fra Høyesterett i denne saken. Vi ser fram til at Høyesterett nå skal behandle den, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til NTB den gang.
Staten mener ikke bare at tillatelsene er gyldige, men også at dommen i lagmannsretten ikke konkluderer med at sjødeponiet i seg selv er ulovlig.
– Dommen konkluderer ikke med at et slikt sjødeponi er ulovlig i seg selv, men retten mener det ikke er foretatt en tilstrekkelig grundig og oppdatert analyse av fordeler og ulemper og finner derfor at vedtaket er ugyldig, sa Karen Mellingen og Asgeir Nygård fra Regjeringsadvokaten i august.
Krevde umiddelbar stans
Det er ikke Naturvernforbundet og Natur og Ungdom enige i.
– Sjansen for at staten skal vinne i Høyesterett er svært liten. Dommen fra lagmannsretten er så knusende at det eneste ansvarlige er å trekke utslippstillatelsen tilbake, sa leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet i september.
Det var også derfor de gikk til retten for å kreve en umiddelbar stans i gruvedumpingen – og var svært skuffet da de fikk nei fra både tingrett og lagmannsrett.
– Staten kommer til å tape i Høyesterett, men vi må redde Førdefjorden, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.
Miljøorganisasjonene har hentet inn en rekke rapporter som viser at gruveavfallet som slippes ut, blant annet vil føre til skader på rikt biologisk mangfold i området, og at det er gjort funn av flere sårbare og rødlistede arter.
Sikkerhetspolitikk
Selv om saken ikke berører selve gruvedriften på Engebøfjellet, som inneholder forekomster av mineralene rutil og granat, har den blitt tilskrevet en viss sikkerhetspolitisk betydning av regjeringen.
– I lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon er Engebø et spesielt viktig prosjekt. Utvinning fra Engebø-fjellet vil bidra til at Norge og hele EØS-området sikres en stabil og trygg leveranse av titanråstoff i lang tid, sa næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i september.
I tillegg kan Nussir-gruveprosjektet i Finnmark ligge i potten – for en høyesterettsdom mot gruvedeponiet i Førdefjorden, kan stille også gruvedeponiet i Repparfjord i tvil.
Naturvernerne med ny seier i Førdefjord-saken
