Stortinget ga i våres Telenor og Netcom et pusterom i utbyggingen av det nye høyhastighets mobilnettet UMTS.
Mot samferdselsminister Torild Skogsholms ønske, ga Stortinget de to konkurrentene 15 måneders utsettelse på å bygge ut sine nett.
Både Stortinget og regjeringen håper nye aktører vil komme på banen når to nye lisenser auksjoneres ut neste uke. Når fristen løper ut i august/september, får markedet vite om det er flere enn Telenor og Netcom som tør å satse. Gulroten er at det ikke er noen minstepris for å få lisens.
Willy Jensen har i alle fall ikke mistet troen på at det såkalte tredjegenerasjonsnettet UMTS vil komme.
- Med investeringene som aktørene har gjort og gjør, tror jeg UMTS kommer. Vi ser at UMTS blir aggressivt markedsført i England. Hutchinson er ikke noen sjuskete pølseselger. De er seriøse og vet hva de gjør, sier han.
Vi snakker mindre
Post- og teletilsynet la 25. juni frem tallene for det norske telemarkedet i 2002.
Det mest slående er at hver nordmann snakker 200 minutter mindre i fasttelefonen pr. år.
Det kompenseres bare delvis av mobiltelefonen. Vi bruker den bare 100 minutter mer. Og mobilen brukes ikke til å snakke med, men til å sende SMS.
I gjennomsnitt sender hver mobilabonnent to SMS pr. dag (616 i året). Nordmenn er ivrigst i Norden til å bruke SMS. Vi sender fire ganger så mange som svenskene.
Spark til kritikerne
.png)
Ved utgangen av 2002 hadde ti prosent av husstandene bredbånd, mens hele 60 prosent har mulighet til å installere bredbånd.
Det får Willy Jensen til å konkludere at Telenor har bygd ut mer enn raskt nok i forhold til hva markedet etterspør. Han tilbakeviser kritikken mot Telenor fra de som vil ha bygd ut bredbånd raskere.
- Det er langt større tilgjengelighet av bredbånd enn det markedet vil ta i bruk. Dette er et signal til innholdsleverandørene om å utvikle tjenester til et marked på en million husstander, sier han.
Den sterke posisjon ISDN har i Norge kan forklare noe av grunnen til at nordmenn er tregere til å anskaffe bredbånd enn andre land.
