I regjeringens langtidsplan for Forsvaret vil forsvarsbudsjettet øke betydelig de nærmeste årene. Økt NATO-bidrag, nye ubåter og overvåkingsfly, er ifølge VG blant hovedpunktene.
Langtidsplanen blir lagt fram av statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og Frps nestleder Per Sandberg fredag klokken 12, men allerede nå kan altså VG viderebringe noen av hovedtrekkene i planen.
Planen tar utgangspunkt i forsvarssjefens fagmilitære råd som ble lagt fram i september i fjor, men inneholder flere avvik.
I langtidsplanen er NATO-satsing et nøkkelord, og flere kilder sier til avisen at den altoverskyggende hovedoppgaven til det norske forsvaret vil være å holde NATOs nordflanke og ha kontroll på Russlands aktivitet i nordområdene, i Barentshavet og Norskehavet.
Ubåter
For å sikre at allierte styrker kommer Norge til unnsetning i en krisesituasjon, retter forsvarsplanen økt oppmerksomhet mot behovene Norge kan dekke i NATO-samarbeidet – som kampfly, hærstyrker, spesialsoldater og andre såkalte nisjekapasiteter.
VG skriver videre at Kystjegerkommandoen i Harstad blir foreslått lagt ned i sin nåværende form. Flere av dagens militærleirer og – anlegg forsvinner, men Kystvaktens base på Sortland beholdes.
Det blir kutt i stabs- og støttefunksjoner, de seks Orion-flyene skal erstattes med nye maritime patruljefly, og ikke minst skal fire til seks nye ubåter være i drift tidlig på 2020-tallet. Ubåtinvesteringen blir en av de største i Forsvaret noensinne.
Hæren skjermes?
Selv om deltakelse med et betydelig bidrag i en flernasjonal NATO-styrke i Øst-Europa ikke er en del av langtidsplanen, vil dette utenlandsoppdraget tære på Hærens ressurser og være et argument for å skjerme Hæren for kutt.
Ifølge VG skal det utarbeides en egen utredning om «Fremtidens landmakt.»
Overfor NTB snakket Søreide tirsdag om «en betydelig og substansiell budsjettøkning i det korte perspektivet.» Men på kort sikt vil budsjettet ikke komme opp på NATO-målet fra to år tilbake om 2 prosent innen 2024 for landene i alliansen.
I dag bruker Norge rundt 1,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar.
– På umiddelbar, kort sikt gjør det ikke det. Men det som ligger i våre planer, betyr at vi kommer til å bevege oss oppover, sier Søreide og påpeker at utviklingen også er knyttet til BNP-veksten.
Når ikke 175 milliarder
Tidligere har Dagens Næringsliv skrevet at regjeringen vil plusse på 150 milliarder kroner på forsvarsbudsjettene de neste 20 årene.
Ifølge VG blir imidlertid økningen enda større, men trolig ikke på 175 milliarder slik forsvarssjef Håkon Bruun Hansen ønsket for at Norge etter hans syn skal kunne bevare forsvarsevnen.
Men selv med så mye friske midler foreslo Bruun-Hanssen å legge ned 15 baser og avdelinger. I april skrev Dagens Næringsliv at forsvarsministeren i langtidsplanen la opp til å kutte 1.500 stillinger, og avvikle ni baser.
