Første pakketur

16. oktober åpnes den 12,3 km lange nye strekningen av E134 mellom Bangeløkka i Drammen ved enden av motorveibroen, til industrifeltet Mile i Mjøndalen. 10.000 biler i døgnet kommer til å benytte denne veien, som er det første ferdigstilte prosjektet i Veipakke Drammen.

E134 fra Drammen til Haugesund er stamvei og inngår i landets hovedveinett. Trafikkbelastningen gjennom Drammen er voldsom. Hovedveien langs Drammenselva er belastet helt opp til kapasitetsgrensen, og mange bilister velger å kjøre gjennom boliggater for å slippe køene. Den nye veien skal løse opp flaskehalsen.

Mye løsmasse

Prosjektet består av to tilslutningskryss; ett på E18 ved Bangeløkka, og ett som knytter E134 til lokalt veinett i Mjøndalen. Fra Bangeløkka går veien rett inn i en 3,8 km lang tofelts tunnel. De første 200 meterne er ren betongtunnel. Fra tunnelen går veien stort sett i halvskjæring i skogsterreng. Men på vei mot Mjøndalen måtte Vegvesenet gjennom en stor løsmasseforekomst, som utnyttes kommersielt.

– Her flyttet vi over én million kubikkmeter løsmasse, forteller prosjektleder, sjefingeniør Kjartan Johan Hove i Statens vegvesen Buskerud.

Kommunestyret i Nedre Eiker påla Vegvesenet å senke veien mer enn de hadde planlagt. Det endte med et kompromiss på fem meter, noe som førte anlegget ned i lag med silt og leire. Et 15.000 kvm stort belte i skråningen på oversiden er plastret med én meter tykt lag med stein.

Søppelfyllinger

To søppelfyllinger bød på utfordringer. En fylling ved Bangeløkka ble stengt i 1960, og ingen visste sikkert hva den inneholdt, annet enn at det meste i dag ville vært klassifisert som spesialavfall. Graving i fyllingen måtte konsesjonsbehandles.

– Vi valgte å omprosjektere Bangeløkka-krysset og bruke lettere fyllingsmasser. Lengre kilelengder ble løsningen, og vi lot fyllingsmassene stå lenger som en forbelastning, før vi fylte på avrettingsmasser. I tillegg minimaliserte vi all graving i området i forhold til overvann- og dreneringssystemer, sier Kjartan Johan Hove.

Planen var å ta ut 60.000 masse, men det holdt å ta ut 18.000 tonn av fyllingen. Alt ble sendt til Langøya ved Holmestrand for spesialbehandling.

Ekstrakostnadene med denne fyllingen kom på 50 millioner kroner.

Veianlegget måtte også gjennom en fylling på Mile. – Dette ble stengt sent på 1990-tallet, så derfor visste vi mer om innholdet. En tønne ble sendt til spesialbehandling. Vi omplasserte massene og slapp å kjøre bort noe. Også i denne søppelfyllingen la vi på duk og fylte på med stein og pukkmasser som vi lot ligge til de nye massene hadde satt seg, sier Hove.

Velutstyrt tunnel

Tunnelen er utført med betongelementer på sidene og PE-skum dekket med sprøytebetong i taket. For hver 800 meter er det sprengt ekstra plass i tunneltaket til fire rensestasjoner med elektrostatiske filtre for å rense tunnelluften. Hver stasjon er utstyrt med en vifte med diameter 4,6 meter.

Filtrene skylles rene automatisk med vann. Midtveis i tunnelen er det etablert en rømningsvei.

Tunnelen har et T9-tverrsnitt, som er 65 kvm. I kurvaturene er tverrsnittet T11.

I tunnelen står fire av i alt seks tekniske bygg på strekningen, med trafo, kommunikasjonsrom og rom for nøddrift. Veianlegget er utstyrt med 19 overvåkingskameraer, 14 i tunnelen og 5 utenfor, alle tilknyttet veiovervåkingssentralen i Porsgrunn.

Flyte opp

Til anlegget er det bygd syv broer og underganger, og én overgangsbro i tre. En 7-8 km lang skogsbilvei for tømmertransport er anlagt på oversiden av den nye veien.

Fra Mjøndalen-siden har veien fått 1,5 km med fire felt av hensyn til forbikjøringsmuligheter og tungtransporten. Stigningen her er 4,9 prosent. Hele strekningen fra Bangeløkka til Mile har veilys.

Krysset i Mjøndalen omfatter en kulvert under dobbeltsporet jernbane og to lokalveier. Her benyttet entreprenøren Wellpoint; et system som senker grunnvannstanden for å få tørr byggegrop. Grunnvannet suges opp via sugespisser som føres ned i bakken. For å få kulverten ekstra tung, slik at den ikke skal flyte opp, er det kjørt på ekstra betong. Krysset ligger nær Drammenselva og nokså lavt i forhold til denne.

Aktørene

Produksjonsavdelingen i Statens vegvesen har utført Bangeløkkakrysset i egenregi. Veidekke har bygget betongtunnelen. Vegvesenet Hordaland og Rogaland drev tunnelen, mens Selmer-Skanska er ansvarlig for vann- og frostsikringen i tunnelen.

Dagsonen er utført i egenregi. Entreprenør Arne Olav Lund har bygd krysset i Mjøndalen.

Veipakke Drammen

Veipakke Drammen er en utbyggings- og finansieringsplan for ti prosjekter som skal bidra til å redusere trafikk- og miljøproblemene i Drammensområdet. Stortinget godkjente i 1993 et kostnadsoverslag på ca. 2,5 milliarder kroner for veipakken. Da den reviderte veipakken ble godkjent i august 2000, var omfanget av prosjektene og totalkostnaden økt til nær det dobbelte.

En viktig forutsetning for å fullføre veipakken innen utgangen av 2008, som rammen i den reviderte avtalen legger opp til, er at en lokal brukerfinansiering skal erstatte bompengeinnkrevingen på Kjellstad, som opphører ved utgangen av 2001.

I tillegg til E134 Drammen-Mjøndalen er følgende store prosjekter med i veipakken:

V Sluttføring av Sentrumsring parsell Bragernes, åpnes sommeren 2002.

V Tilfartsvei vest/Tilfartsvei Konnerud. Oppstart og fullføring i perioden 2006-2008.