Negativ strømpris

Første gang i Norge: I natt fikk du betalt for å bruke strøm

Skal i teorien ikke kunne skje i Norge.

Store vannmengder og ødelagte kabler til utlandet gjorde at Norge fikk historisk lave strømpriser i helgen. Bildet er fra Hunderfossen i Øyer.
Store vannmengder og ødelagte kabler til utlandet gjorde at Norge fikk historisk lave strømpriser i helgen. Bildet er fra Hunderfossen i Øyer. (Bilde: Sigurdsøn, Bjørn)

Skal i teorien ikke kunne skje i Norge.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Mellom klokken 04 og 05 i natt måtte strømprodusentene betale for å bli kvitt strømmen. Det har aldri skjedd før i Norge. Og ifølge teorien skal det heller ikke kunne skje:

– Det er vannkraft som setter prisen i Norge, og i teorien er den mulig å starte og stoppe etter behov. Dermed skal ikke vannkraft kunne få negative priser, sier Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Wattsight.

Vannkraft som flomdemping

Men det finnes hensyn som teorien ikke tar høyde for, som gamle anlegg og flomvern: 

– Noen anlegg er over hundre år gamle og det kan koste mye å starte og stoppe dem. Man kan også risikere å ikke få anlegget i gang igjen, sier Lilleholt.

Han peker på at flomdempingen ved norske vannkraftverk er betydelig.

– Så de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å la vannet flomme, kan bli større enn å produsere til negative priser. Det kan være et gunstig flomtiltak å splitte vannet i to strømmer, i stedet for å sende alt i elva. Og mye regn i helga kan ha gjort dette aktuelt.

Lilleholt sier at NVE kan pålegge kraftprodusentene å produsere til lave eller negative priser for å hindre flom, men at det er sjelden. 

– Mange produsenter har nok et iboende samfunnsansvar og gjør dette uten at NVE griper inn. Det er uansett ikke snakk om de store tapene nå som strømprisen uansett er så lav.  

Ødelagte kabler gir innestengt kraft 

Den aktuelle enkelttimen var strømprisen minus 1 øre/kWh, mens gjennomsnittet for hele døgnet var pluss 1 øre/kWh.

Norges overføringslinjer og mellomlandskabler. Foreløpig har Norge fire sjøkabler til Danmark og én til Nederland. I tillegg er en sjøkabel til Tyskland og en til Storbritannia under bygging. Det er også søkt om en ny kabel mellom Norge og Skottland, men dette er ikke avgjort. Illustrasjon: Kjersti Magnussen, TU

Lilleholt sier at strømprisen er 30 øre lavere enn i fjor, noe som utgjør 6-7.000 kroner for en gjennomsnittlig husstand. Likevel vil det fortsatt dukke opp en regning, og ikke en utbetalingssjekk, i nettbanken. Selv om man sparer strøm og moms, betaler man fortsatt netteleie og elavgift.

Som TU skrev på fredag er en rekke av Norges utenlandskabler ute av drift. Store snømengder i fjellet og liten kapasitet til å få krafta ut av landet, gjør at mange nå stanser produksjonen og lar vannet renne forbi turbinene.  

– Men det er fortsatt noen som produserer. De må nå betale 4 øre/kWh, sier Lilleholt.

Minus 75 øre/kWh i Tyskland

Manglene kapasitet på utenlandskablene skaper også historisk store prisforskjeller mellom Norge og Sør-Sverige/Danmark. Mens Norge hadde omtrent gratis strøm, var prisen i forrige uke oppe i 80 øre i våre naboland.

– Når vinden forsvinner i Sverige må de lage ekstrakraften selv, og alternativprisen er gass, som nå ligger på 30 øre. I Stockholmsregionen er det for lite kraft, og man har vært redde for å ikke klare å levere, sier Lilleholt.

TU har tidligere skrevet at Svenska Kraftnät må betale Vattenfall 300 millioner svenske kroner for å sette i gang en reaktor i kjernekraftverket Ringhals 1 igjen, for å bidra med spenningsstabilitet.

Mens gratis strøm er historisk i Norge, er det langt vanligere i andre land med mye sol- og vindkraft.

– Det var mye vind og sol i helgen, og da var Tyskland nede på minus 75 øre/kWh og forbrukerne fikk betalt for å bruke kraft.

– Vil bli en inntektskilde i fremtiden 

Lilleholt sier at industrien i Tyskland og Danmark har rigget seg for å utnytte slike lavprisperioder, blant annet ved å ha akkumulatortanker med vann som kan varmes opp og brukes til oppvarming eller prosess senere. Norge har derimot få aktører som er rigget for å utnytte dette. 

– Norge har få aktører som er flinke til å utnytte dette, for har skjedd så sjelden hittil. Men fleksibilitet vil bli en viktig inntektskilde i fremtiden. Teknikken vil løse dette, så overskuddet kan brukes i batterier, elbiler og til kjøling, tror Lilleholt.

I forrige uke ble det kjent at Trønderenergi oppretter et selskap som skal drifte kjøle- og frysedisker i over 2.100 norske dagligvarebutikker. Planen er å samle disse lastene, og tilby det inn i et fleksibilitetsmarked.

Les også

Kommentarer (18)

Kommentarer (18)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå