Forskning gir omstilling

Tvert i mot flommer pengekassene over på grunn av oljevirksomheten, slik at det store spørsmålet er hvordan kapitaltilgangen i norsk økonomi skal begrenses.

Staten er alt for slepphendt med å støtte opp om eksisterende strukturer og alt for lite villig til å støtte opp om tiltak som kan endre og modernisere norsk næringsliv. Og alle tegn fra nåværende regjering tyder på at slik vil det fortsette.

Den samme tendensen sees også i store deler av norsk næringsliv, hvor svært lite settes av til fremtidig forskning og utvikling. Ifølge god økonomisk tradisjon skal virksomhetene konsentrere seg om å videreutvikle kjerneområdene. Forskning og utvikling på siden disse, skal avvikles. Dermed forsvinner også mye av grunnlaget for ny og spennende industriutvikling.

Hva hadde vel Nokia vært, dersom de hadde holdt seg til hovedproduktene papir og gummi på syttitallet? De evnet å tenke nytt og er i dag, selv med fallende aksjekurser, verd mer enn alle de norske børsnoterte selskapene til sammen. I Norge, hvor mobiltelefonen for en stor del ble utviklet, har vi ingenting.

I dette bladet kan vi lese om nedbemanning i Norsk Hydros forskningsavdeling. Det er trist når Norsk Hydro går til det skritt å redusere antall forskere som arbeider med oppgaver på siden av selskapets nåværende kjernevirksomhet. Slik kan det kapitalsterke selskapet gå glipp av nye industrieventyr.

I mange land er det slik at bedrifters verdi settes etter resultater og nyskapingsevne. Antallet nye patenter som kommer fra bedriftenes forskningssentre, spiller en vesentlig rolle for verdisettingen. Slike er dessverre mangelvare hos oss. Her stiger snarere verdien i selskapet dersom man klarer å kvitte seg med kloke hoder.

Forsking og utvikling er ikke bare et statlig anliggende. Nå må også de store norske industribedriftene være sitt ansvar bevisst. I stedet for å kutte, bør forskningsinnsatsen mangedobles.

Først da kan vi få til nødvendig omstilling.