Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Vi bruker mye elektrisk energi i Norge. Men en stor del forsvinner også på veien fra produsenten. Studenter ved NTNU vil gjøre noe med det.
Vi bruker mye elektrisk energi i Norge. Men en stor del forsvinner også på veien fra produsenten. Studenter ved NTNU vil gjøre noe med det. (Foto: Colourbox)

Sensero

Energitapet i Norge er nok til å forsyne en halv million husstander. Slik vil de få bukt med problemet

Studentbedrift tror de har løsningen.

  • Forskning

Norge er en storprodusent av elektrisk energi, men ikke all energi finner veien til oss forbrukere. Rundt fem prosent av energien forsvinner på veien fra produsenten.

– Energitapet i Norge tilsvarer årsforbruket til rundt 480.000 husstander, sier markedsansvarlig Øyvind Aarø i studentbedriften Sensero.

Håpet er å bidra til å redusere tapet med fem prosent, men det sier han ikke med høy stemme ennå.

Sensero er startet av studenter ved NTNU. De utvikler programvare som skal vise hvor nettselskapene taper energi under overføringen fra produsent til kunde. Studentene samarbeider tett med TrønderEnergi for å få til dette.

Foreløpig er de fem stykker. Aarø er altså markedsansvarlig, Dag Drejer er teknisk ansvarlig, Magnus Helgeby er daglig leder og Andreas Risvaag og Kim Erling Rasmussen er glupingene som tar seg av mye av programmeringen.

Datatilgang for dårlig

Noe av tapet er uunngåelig, det er ren fysikk. Men en del av tapet skyldes ineffektiv overføring, for eksempel på grunn av utdatert utstyr. Hvis du kan redusere tapet, kan det være mange millioner å spare. Men også en solid miljøgevinst.

Det blir neppe noen sommerferie på folkene i Sensero. Øyvind Aarø, Dag Drejer, Andreas Risvaag og Kim Erling Rasmussen har mye de skal gjøre. Foto: Steinar Brandslet, NTNU

– Om du kan redusere tapet med fem prosent, tilsvarer det miljøgevinsten av å fjerne CO2-utslippet fra 70.000 biler årlig, sier Aarø.

Så hvorfor har ingen tatt skikkelig tak i dette tidligere? Vel, det har faktisk vært prøvd, men det har strandet, og nettselskap har nok til dels sett på tapet som noe de måtte leve med.

– Tilgangen på data var for dårlig, forklarer Dag Drejer.

Men dette endrer seg med de nye, smarte strømmålerne som snart finnes i mer eller mindre alle norske hjem.

Nye målere gir muligheter

Nettselskapene kan til en viss grad styre hvilken rute energien sendes ut til oss forbrukere, men vet fint lite om hvordan de ulike rutene påvirker tapet. Til det har de hatt for dårlige målinger.

– Til nå har du fått målinger én gang i måneden, om forbrukeren husket å sende inn målingen. Da ante du ikke hvor energien gikk tapt, sier Aarø.

De nye målerne sender data om forbruket for hver enkelt husstand hver eneste time. Samtidig vet selskapene hvor mye energi som er sendt inn i systemet. Da kan de også beregne hvordan energitapet endrer seg når de bruker ulike ruter for å sende energien ut til oss.

– Om du har én rute der du taper mye energi, kan du sende den ut via en annen rute og potensielt få mindre tap, forklarer Aarø.

De gamle strømmålerne ga ikke gode nok data. Foto: Colourbox

Samtidig kan tallene gjøre det tydelig hvilke ruter som kanskje trenger en oppgradering av utstyret.

Mindre tap kan bety mer i overskudd for nettselskapene. Og kanskje litt lavere strømregning i neste omgang?

Vil utvide

Foreløpig er målet å synliggjøre det totale energitapet i kraftnettet som det er akkurat nå. Dette ved hjelp av enkel grafikk og et enkelt brukergrensesnitt.

De håper å ha et fungerende produkt innen utgangen av året, og dermed blir det ingen sommerferie på noen i Sensero i år.

– Vi har lyst til å utvide mulighetene senere, bekrefter Drejer og Aarø.

For eksempel vil de senere vise hvordan store, planlagte utbygginger i et område kan påvirke energioverføringen, og om strømnettet takler det økte forbruket uten at selskapene investerer i nytt utstyr.

Tre av studentene, Aarø, Drejer og Helgeby, har bakgrunn fra Entreprenørskolen ved NTNU. Det var gjennom skolen de kom i kontakt med nettselskapet. Driftsingeniør Cecilie Arnemo hos TrønderEnergi gjorde dem først oppmerksomme på problemet med energitap.

Arbeidet har allerede blitt lagt merke til. Sensero er del av EIT Climate-KIC, EUs program for nyskapning innenfor klimaarbeid, og har allerede mottatt flere priser for sin potensielt energisparende løsning.

Artikkelen ble først publisert hos Gemini.no.

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)