Siden 2007 har flere forskere jobbet med å lage en satellitt som skal finne jordlignende planeter. Oppskytningen er planlagt å skje tidlig i 2027. I mellomtiden forbereder forskerne seg på å ta imot informasjon.
– Vi har anslått å finne om lag 330 jordliknende planeter rundt solliknende stjerner, forklarer førsteamanuensis Konstantin Herbst ved Universitetet i Oslo.
Tallet er det forskerne statistisk sett forventer å finne i et bestemt område av universet.
Til nå er det funnet rundt 120 jordliknende planeter, men ingen er helt lik jorden:
– Til dags dato har vi ikke funnet en eneste planet som både har samme radius, altså samme størrelse, og avstand til stjernen sin, sier Herbst.
De aller fleste eksoplanetene, planeter utenfor vårt solsystem, er vesentlig større enn jorden. Han mener at jordens tvillingplaneter finnes, selv om ingen har sett dem ennå.
De planetene som er funnet, representerer et skjevt utvalg av hva som faktisk finnes. Det er fordi metodene som har vært brukt, enten kan brukes til å finne små planeter rundt lyssvake stjerner eller kjempeplaneter.
Jordlignende eksoplaneter
Forskerne skal lete etter planeter som har en størrelse på 0,5 – 1,5 ganger jordens radius. I tillegg skal de være omtrent like langt unna solen sin som jorden. Solen de kretser rundt, bør være en medium, lyssterk stjerne.
Forskerne skal lete etter eksoplaneter. Det vil si planeter i andre solsystemer enn vårt eget.
Les mer om Plato på ESAs nettsider. Professor Stephanie Werner ved Universitetet i Oslo (UiO) er Norges representant i prosjektet.
Over 6000 eksoplaneter
Når de får data fra satellitten Plato, vil dette endre seg, mener forskerne.
– I dag har vi over seks tusen eksoplaneter, forklarer professor Stephanie Werner. – I tillegg er det om lag tusen eksoplaneter som venter på å bli bekreftet, som vi har spor etter at skal finnes.
Werner leder Senter for planetær beboelighet ved Universitetet i Oslo. De forsker på hvorfor noen planeter kan ende opp med liv og hvordan solsystemene utvikler seg. Kanskje har dette mye å si for hvilke planeter som kan ha liv og ikke.
– Det er fremdeles et mysterium hvorfor en planet som jorden har vann, sier hun. – Den burde ikke ha det.
Mange stjerner å sjekke
Werner forteller at denne forskningen er ganske ny.
– I 1995 ble den første eksoplaneten funnet, forteller hun. Det var en stor planet, ganske ulik vår. Det var en revolusjon i fagfeltet. Nå tror vi at nesten alle stjerner har planeter.
Selv om forskere tror at de fleste stjerner har planeter, har vi foreløpig ikke sett så mange av dem. Det skyldes i hovedsak instrumentene.
I prosjektet skal forskerne studere 150.000 til 200.000 sollignende stjerner – og forhåpentligvis like mange planeter. Bare 330 av planetene er forventet å ligne vår planet.
Bygget for planetjakt
– Hver gang teleskopene blir bedre, ser vi mer. Med Plato vil vi for første gang ha et instrument som er bygget for å se jordliknende planeter, sier Werner.
De store planetene kan ses fordi de gir delvise solformørkelser eller fordi de er så tunge at de får stjernen sin til å vingle. Da kan forskere beregne at det er noe tungt der. Det er også funnet små planeter i bane rundt lyssvake stjerner.
For mindre planeter er forskjellen mellom stjernen og den formørkede stjernen lettere å se hvis planeten er stor i forhold til stjernen, forklarer Werner. Dersom stjernene hadde sendt ut like mye lys som sola, må målingen være spesielt presis for å kunne se planeten.
Plato-instrumentet er utstyrt med 26 spesialbygde kameraer. Disse er tilpasset lysmengden og skal kunne se planeter som passerer foran en medium lyssterk stjerne.
Det er ett problem med metoden:
– Planeten må gå i bane rundt solen i samme plan som vi ser på den, sier Werner. – Hvis den går i bane rundt solen sin i en annen retning, ser vi den ikke.
Likevel håper forskerne at mange av planetene har en bane som gjør dem synlige for oss.
Skal måle stjernealder
– Da noen av de første eksoplanetene ble funnet, var de annerledes enn vi forventet. De var veldig forskjellige fra vårt solsystem. Ut fra vår egen forståelse burde ikke disse planetene ha eksistert. Derfor må det være mange ulike måter solsystemer blir til på, sier hun.
For å forstå solsystemet skal de også måle stjernens alder for å si noe om hvor i utviklingen solsystemet befinner seg.
I tillegg skal de se etter planeter som er forenlige med liv. Hun understreker at vi må belage oss på å være alene i universet en stund til:
– Om vi finner planeter som er forenlige med liv, har vi ingen metode for å fastslå at det er liv der, sier hun. – Vi kan ikke engang fastslå det innad i vårt eget solsystem. Alt vi ser på er mange lysår unna. Vi kan ikke dra dit. Og de, hvis de finnes, kan ikke besøke oss.
En gang var det en revolusjon å finne en eksoplanet. Nobelpriser ble delt ut. En dag kan det bli en like stor revolusjon å finne liv. Det gjenstår å se.
Kilde: The Plato Mission
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Forskere jobber for å kunne varsle påskeværet i januar
