BYGG

Fornebus nye take-off

Truls Tunmo
26. okt. 2006 - 08:10
Vis mer

Bortsett fra at litt av flystripen ligger igjen, er det ingen ting som tyder på hovedflyplassen har ligget her.

Boligkompleks med til sammen 6000 leiligheter skal bygges. Etter planen skal 500 boliger ferdigstilles hvert år, dermed blir Nye Fornebu komplett i 2020.

Ikke lenger flatt

Det paddeflate terrenget på den gamle hovedflyplassen blir ikke lenger flatt, det anlegges kunstige koller som beplantes med trær og busker. Når den nye bydelen står ferdig, vil den bli Floridas Key West i miniatyr.

I 1934 fikk Oslo kommune kjøpt flyplassområdet, og den 1. juni 1939 ble flyplassen offisielt åpnet.

15.000 arbeidsplasser

- Da Stortinget i 1994 vedtok at det ikke skulle være flyplass på Fornebu lenger, bestemte både staten og Oslo kommune at det de hadde av grunn og bygninger skulle selges, sier utbyggingsdirektør for Statsbyggprosjektet på Fornebu, Olaf Melbø.

Med Oslo kommune og Bærum kommune som planmyndighet utarbeidet Statsbygg en kommunedelplan.

- Den nye drabantbyen vil gi mellom 15.000 og 20.000 nye arbeidsplasser, sier Melbø og ser utover det enorme området hvor det nå er hektisk anleggsvirksomhet.

1000 grønne mål

Bare grøntområdene på Nye Fornebu vil utgjøre 1000 mål. Det blir etablert både ny riksvei og flere kommunale veier på flatlandet.

- Noen måtte ta ansvar for utbyggingen av grøntområdene i tillegg til veier og teknisk infrastruktur. Ingen var imidlertid villig til det. Derfor inngikk Oslo kommune og Statsbygg en avtale om felles utbygging, og dermed økte verdien på hele utbyggingsområdet, sier Melbø.

Billigere enn forventet

Totalt ble hele utbyggingen av hovedinfrastrukturen kalkulert til 1,9 milliarder kroner i år 2000. Nå viser det seg at kostnadene blir vesentlig lavere.

Olaf Melbø har grunn til å smile bredt:

- Nå ser vi at vi klarer å bygge hovedinfrastrukturen for 1,5 milliarder kroner. Det er gode tall målt i dagens kroneverdi.

Gjenbruk av masser

Statsbygg har gått sammen med Sintef om et forskningsprosjekt for gjenbruk av asfalt og knust betong i veibyggingen på Nye Fornebu. Massen brukes også som omfyllingsmasse rundt rør i grøfter.

- Dette har resultert i at 90 prosent av all kvalitetsmasse som forsterkningslag, bærelag og asfaltdekke på veier og grøftemasser er produsert ved gjenvinning. Dessuten produseres all vekstjord for grøntområdene her på Fornebu, sier Melbø.

190.000 trær

Asfalt og betongmasse kommer godt med, for Nye Fornebu blir kunstig kupert med opptil 15 meter høye koller. På disse blir det plantet så mange som 190.000 busker og trær.

- Gjenbruk av masse er miljøsatsing for ressursutnyttelse. Det viser at slik gjenbruk er lønnsomt bare det organiseres riktig, sier Melbø.

Staten har til sammen inngått 45 avtaler og solgt eiendommer for 2,2 milliarder kroner på Fornebu. Blant andre har Telenor, IT-Fornebu eiendom og Norske Skog kjøpt næringsarealer. Boligarealene er kjøpt av Fornebu Boligspar AS og Hundsund AS. Hele 650 dekar grøntområder er overført fra staten til Direktoratet for naturforvaltning.

Innovative miljøtiltak

Det er et overordnet mål at forurensninger i grunnen ikke skal medføre risiko for helse og miljø i den nye drabantbyen.

Av 38 områder med forurenset grunn eller avfallsdepoter, har rensetiltak vært nødvendig på 18 av dem. I dette arbeidet er 10.000 prøver av jord og vann fra 500.000 kubikkmeter masse analysert.

- Vi har gjennomført omfattende miljøtiltak, blant annet skal husholdningsavfall og kontoravfall suges ut av området. Det blir fjernvarmeanlegg basert på sjøvann og intelligent lysstyring som reduserer energiforbruket. Det er krav om gjenbruk og kildesortering når et bygg skal rives, og det er utarbeidet en egen veiledning for miljøriktig prosjektering, sier Melbø.

Buffersoner for fuglene

Det skal etableres buffersoner som beskytter det rike fuglelivet, og strandområdene er utvidet og tilrettelagt for alle. I sentrum av den nye bebyggelsen skal det anlegges en stor park, og alle parkene skal for øvrig henge sammen.

Nye Fornebu blir etter alle solemerker et standsmessig jipposted hvor alt er lagt til rette for at beboerne skal trives. Men moroa koster – med en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på snaue 50.000 kroner, blir mange nødt til å ta en runde med seg selv for å bli overbevist om at vest er best.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.