Førerløs Metro

Metroens første etappe ble åpnet i 2002, etter seks års anleggsarbeid og to års forsinkelse. Budsjettet var 5, 6 milliarder. Sluttregningen blir på 12 milliarder danske kroner.

Den første driftsperioden på fem år ble vunnet av det italienske selskapet Ansaldo, som for første gang introduserte helautomatiske, førerløse togsett. Infrarøde stråler gir signal hvis mennesker eller gjenstander er på sporet, og gir da stoppsignal til togene. Fem mennesker holder oversikt over hele driften fra et kontrollrom på Vestamager.

Innkjøringen gikk ikke uten problemer. En forstyrrelse på en stasjon - for eksempel ved at en dør satt fast - gjorde at samtlige tog stoppet. Barnesykdommene kulminerte 7. juni i år, hvor en fjerdedel av avgangene var forsinket eller avlyst. I juni og juli gikk derimot 98 prosent av togene i tid - og 2, 2 millioner passasjerer reiser med Metroen hver måned.

Hvert 3. minutt

Metroen går hvert tredje minutt under jorden fra Nørreport gjennom Kongens Nytorv, under havnebassenget til Christianshavn og videre til Islands Brygge. Etter 9, 6 kilometer i tunnel, følger Metroen en 12 kilometer høybane gjennom Ørestads fem stasjoner. På nest siste stopp, Ørestad, er det forbindelse til Øresundstoget fra flyplassen og Malmø. I øyeblikket er det nattrafikk på Metroen lørdag og søndag, men det er meningen at den etterhvert skal gå i døgndrift hele uken.

I mai 2003 åpnet Metroens nordlige linje mellom Nørreport og Vanløse. Dermed fikk kommunen Frederiksberg - som ligger som en enklave midt i København - kraftig forbedret kollektivtilbud. Nå tar det 11 minutter fra Frederiksberg til Universitetet stasjon i Ørestad. Før kunne det ta en time med buss.

Flere linjer

Anleggsarbeidet på Metroens tredje etappe ble startet i 2003. Fra Lergravsparken på Amager går den nye linjen langs den nye strandpromenaden ned til Københavns Lufthavn. En fjerde fase av Metroen kom på tegnebrettet i januar 2004. Det er en tverrgående linje som skal gå fra Vesterbro til Østerbro og gi alle deler av København et sammenhengende metronett.

Ørestadsselskabets viktigste oppgave - i tillegg til utvikling og tomtesalg - er å være byggherre for Metroen. Hele banenettet sør for Nørreport er i sin helhet eid og finansiert av utviklingsselskapet. Utbyggingen nordover er finansiert ved at kommune og fylke betaler 17 prosent av alle driftsomkostningene.

Utbyggingen nord for sentrum foretas av Frederiksbergbaneselskabet I/S, hvor Frederiksberg Kommune eier 30 prosent, og resten av Ørestadsselskabet. Så snart en banestrekning er ferdig, settes driften ut til Metro Service A/S, som har ansvaret for hele metronettet.