HVA KALLES FIGUREN? Både Samuel og Simen vet hva en figur med fire hjørner og fire kanter heter. Til venstre er Samuels mamma Lisa Solem Hanssen, mens faglig leder Ingvill Stedøy sitter i midten. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
BEGEISTRET: Faglig leder Ingvill Stedøy ved matematikksenteret liker å løse mattenøtter sammen med barn. Her er hun i gang på Ila skole i Trondheim. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
SIRKELFIGURER: Ved hjelp av sirkler går det an å lage fin julepynt til å henge på treet. (Bilde: ESPEN LEIRSET)

Foreldre skal lære matte

  • Arbeidsliv

– Det er kjedelig med matte når det er lave tall. Men jeg liker høye tall, forklarer sju år gamle Samuel Hanssen Hokland mens han møysommelig bretter et A4-ark som skal bli en eske.

Teknisk Ukeblad møter ham og mamma Lisa på matematisk juleverksted ved Ila skole i Trondheim.

Her lærer elevene å lage hjertekurver, esker og lenker – akkurat som på et juleverksted. Forskjellen er at elevene samtidig lærer hva en sirkel er, hva som skiller et kvadrat fra en vanlig firkant og hva som kjennetegner et trapes.





Pilotprosjekt på nyåret

Det matematiske juleverkstedet er en smakebit på matematikksenterets pilotprosjekt som starter 5. januar med motivasjonskveld for foreldre og lærere.

Foreldrene får ta med en mattepakke hjem til barna, og deretter går det slag i slag for foreldrene. I februar blir det grunnleggende tallforståelse og geometri, det fortsetter i mars med de fire regningsartene og utvidelse av tallbegrepet, deretter brøkregning, prosentregning og enda mer geometri. Kurset avsluttes i juni med statistikk og sannsynlighetsregning. Innimellom krydres kurset med matematisk aften for foreldre og elever.





Populært

– Nesten 80 prosent av foreldrene som har fått tilbud deltar på det matematiske juleverkstedet. På kurset neste år har minst 50 prosent varslet deltagelse, sier faglig leder Ingvill Stedøy ved nasjonalt senter for matematikk i utdanningen ved NTNU. Senteret har ansvar for å bidra til å øke kvaliteten på matematikkundervisningen fra barnehage til høyskole.

– Foreldrene føler helt klart et behov for å lære mer matematikk. Mange har problemer med å henge med elevene faglig, spesielt i de høyere klassetrinnene, sier hun. I tillegg er det mange som ikke makter å gi elevene flere innfallsvinkler til faget. «Du forklarer det ikke på samme måte som læreren», er noe foreldre ofte får høre.





Landsdekkende

Neste semester er det kun utvalgte klasser i Trondheim som får tilbud om opplegget. Men til neste høst skal prosjektet evalueres, justeres i tråd med evalueringen og tilbys 60 skoler rundt omkring i landet. På sikt skal tilbudet gå til alle skoler i hele landet, ifølge Stedøy. Hun oppfordrer interesserte skoler til å ta kontakt.

I første omgang gjelder tilbudet første til sjuende klasse, før det utvides til ungdomstrinnet. Etter hvert skal videregående skoler også få tilbud.





Også for de sterke

– I videregående skole er det spesielt mange foreldre som melder pass av faglige grunner, sier Stedøy. Hun ønsker å bruke foreldrene som ressurs i opplæringen og involvere dem i større grad. Dette gjelder de svake elevene, men hun er også opptatt av å stimulere de faglig sterke.

– Det er viktig å vise at foreldre kan bidra til at faglig sterke barn får en positiv utvikling. Disse barna kan bli en enorm ressurs i framtida, og det er viktig at de ikke faller utenfor undervisningen fordi de kjeder seg, poengterer Stedøy. Hun røper at hennes egne barn synes matematikkundervisningen på skolen er kjedelig, men liker å gjøre matte hjemme.