Dos cervezas, por favor. Kjekt å kunne på solsenga i Spania, men ikke så anvendelig i et møterom der det gjøres forretninger.
I dag er fremmedspråk delvis valgfritt på ungdomsskolen, og elevene velger selv hvilket språk. Av de som tar fremmedspråk, velger 39 prosent spansk, 22 prosent tysk og 11 prosent fransk. Spansk vokser år for år, mens tysk forsvinner.
Hvorfor velger barna spansk? Fordi det oppfattes som lettere, fordi de tenker at de kan bruke det på ferie og fordi det snakkes av mange i verden. Kanskje et pragmatisk valg for den enkelte elev, men ikke det nasjonen og næringslivet trenger.
Et fordummende forslag
Tyskland er vår viktigste industripartner, og den tredje største økonomien i verden. I 2025 var Storbritannia, Tyskland, Nederland, Sverige og USA i den rekkefølgen de største kundene av norske varer og tjenester. Spania var på 13. plass. Når det gjelder import til Norge, var Kina på førsteplass med Tyskland hakk i hæl.
I stedet for å forsøke å gjøre noe med den ubrukelige spansketrenden, åpner Utdanningsdirektoratet (Udir) for å fjerne tredjespråk som fellesfag i videregående. Udir har sendt ut det første forslaget til det som skal bli den største reformen i videregående skole på 30 år, og lanserte det hele sammen med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Udir foreslår seks nye retninger innenfor studieforberedende (tidligere kalt allmennfag eller studiespesialisering). Planen er at fremmedspråk skal være valgfritt innenfor den nye retningen «Kommunikasjon, språk og medier». De som tar den planlagte retningen «Naturvitenskap, teknologi og realfag» skal altså ikke lære fremmedspråk.
No, señora
Kari Nessa Nordtun er en uvanlig handlekraftig statsråd, og derfor også godt likt, men i denne saken virker hun bare språkforvirret.
Den krevende geopolitiske situasjonen Norge står i nå, tilsier at myndighetene burde styrke språklige, kulturelle og industrielle bånd til andre europeiske land. Er det noe vi har måttet ta innover oss siden Donald Trump kom til makten igjen, er det at vi nordmenn plutselig har blitt mye mer avhengig av våre venner i Europa.
– 16-åringer er for unge til bare å skulle velge ut fra egne interesser, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til Utdanningsnytt under lanseringen. Da er det merkelig at hun ikke tar konsekvensen av det. Hun burde benytte anledningen til å styrke industri og næringsliv ved å videreføre obligatorisk fremmedspråk, og i samme slengen prioritere det tyske språket ettersom det vil lønne seg for landet vårt.
.png)
Google Translate holder ikke
Kanskje kunnskapsministeren og Udir tenker at morgendagens ingeniører, selgere og ledere skal kommunisere med våre handelspartnere via KI-baserte oversettelsesverktøy. Da glemmer de at gjennom språkopplæring får man også med den kulturelle konteksten. Geografi, historie og omgangsform kommer på kjøpet og gjør forretninger og samarbeid lettere.
Alle som har lært et tredjespråk og deretter reist eller jobbet i det landet, har opplevd hvordan språk og kultur er vevd sammen. Det å stotre i vei på den andres språk, skaper velvilje.
Språk åpner dører, og det har Norsk-Tysk Handelskammer med sine 800 medlemsbedrifter forstått. Ved kontoret i Oslo jobber en rekke tyskere som har lært seg norsk. De snakker til og med vårt språk seg imellom fordi de har bestemt at norsk skal være arbeidsspråket deres. Selvsagt kunne de nøyd seg med engelsk ettersom nordmenn er så gode i det, men tyskerne kommer til dette lille landet og tar oss alvorlig.
Fremtidens ingeniører og kontraktsansvarlige fortjener bedre enn å møte sine europeiske partnere bevæpnet med Duolingo og Google Translate. Som Goethe skrev: «Wer fremde Sprachen nicht kennt, weiß nichts von seiner eigenen». Den som ikke kjenner fremmede språk, vet ingenting om sitt eget.
