Hovedfunn fra undersøkelsen
- Kommunens hjemmeside og Skatteetaten er på topp. 1 av 2 har benyttet e-tjenester fra kommunens hjemmeside eller skatteetaten, henholdsvis 54 og 53 prosent.
- Aktive unge voksne. Tre av fem av de mellom 36-45 år har fått offentlige skjema og blanketter (62%) – mot 48% i befolkningen som helhet. Nesten halvparten av de mellom 26-35 år har fått informasjon om eller byttet fastlege (44%) – mot 25% av alle de spurte
- Nesten 1 av 2 har skaffet seg offentlige skjema via nettet (46%). 44% har reservert seg mot uadressert reklame og telefonsalg, mens 34 prosent har bestilt europeisk helsekort via Internett.
Disse stedene leder utviklingen
- Oslo i tet i bruk av e-tjenester. 2 av 3 av Osloborgere har benyttet tjenester via Skatteetaten (66%). 4 av 10 av Osloborgere har benyttet tjenester via NAV og Lånekassen (43%).
- Nordlendinger er på en god andreplass. 63 prosent av nordlendingene bruker e-tjenester fra nettsiden til sin kommune. Dette er det klart høyeste tallet på bruk av kommunale nettsteder (snitt på 54 %)
Et digitalt klasseskille
- Nesten halvparten (46%) av de med husstandinntekt under 300.000 mangler tilgang til Internett. Tilsvarende gjelder bare for 2% av de med husstandinntekt over 700.000.
- 3 av 10 med kun grunnskole mangler tilgang til Internett, mot bare 7% av de med utdannelse på masternivå.
- Et aldersskille – 4 av 10 over 56 år har ikke eller bruker ikke Internett (39%)
Det er spesielt unge voksne som etterlyser flere nettbaserte tjenester.
Folk fra Oslo og nordlendinger er mer ivrige i bruken av digitale tjenester, sammenliknet med andre.
Store forskjeller
Dette viser en fersk undersøkelse som ble lagt fram på en pressekonferanse under IT-tinget, som nå pågår i Tønsberg.
Undersøkelsen om eForvaltning i Norge er gjennomført av NorStat på vegne av ErgoGroup, og avdekker at det er store forskjeller når det gjelder bruk av digitale tjenester.
Mest populære tjenester
De mest brukte tjenestene er skatteetaten.no, kommunens hjemmeside, Brønnøysundregistrene og NAV.
Undersøkelsen viser også at det eksisterer et digitalt klasse- og aldersskille i befolkningen.
Dette viser undersøkelsen
Nesten halvparten av de med husstandinntekt under 300.000 kroner mangler tilgang til Internett.
Kun to prosent av de med inntekt over 700.000 mangler tilgang til internett.
Mange mangler tilgang til nettet
På samme måte viser undersøkelsen forskjeller mellom lavt og høyt utdannede.
30 prosent av de som har stoppet utdannelsen etter grunnskole, mangler tilgang til Internett.
Kun syv prosent av de med mastergrad eller høyere mangler tilgang.
Mer interaktivitet med befolkningen
- Rene, offentlige publiseringskanaler på internett er på vei ut. Og bra er det. Undersøkelsen viser at det offentlige heldigvis er i ferd med å ta i bruk mere interaktive løsninger og innhold på sine nettsteder. Vi ser at sykehusene henger etter når det gjelder å ta i bruk interaktive tjenester i kontakten med pasienten. Sikkerheten er ikke lenger noe teknisk problem - det er lovverket og holdningene til sykehusene og helseforetakene som er en utfordring, sier IT-nestoren Håvard Larsen, som er sjef for offentlige kontrakter i ErgoGroup.
Tar fortsatt papirutskrifter av det meste
Han sier at mye på sykhusene er allerede digitalisert, men at i mange tilfeller så tas det papirutskrifter for å legge disse i sykehusjournaler og andre rapporter.
- Hvorfor ikke ta dette digitalt på intranettet, spør Larsen.
