Født til ingeniør

  • Arbeidsliv

Skien/Stabekk: Mange opplever at man er født til å påta seg visse oppgaver.

Få kan med like stor tyngde som Erik Harg (24) si at løypa til de grader allerede er gått opp. I tillegg til å være fjerde generasjon sivilingeniør på farssiden har han en mor som også tilbrakte studieårene ved NTH på 70-tallet. Hun hadde igjen en morfar som var sivilingeniør.

Selv om det kanskje ikke er så rart at Erik ville ende opp i Trondheim, understreker han at valget helt og holdent var hans eget: Han vurderte også andre utdanninger, men sendte til slutt en søknad til datalinjen ved NTNU. Og etter fire år angrer han ikke ett sekund på det. Nå er han i gang med det siste studieåret og har valgt bildebehandling som spesialisering.

Tilfeldig valg

Som enebarn med to sivilingeniører som foreldre, har Erik fra barnsben av vært vant til å høre de voksne snakke jobb og diskutere tekniske problemstillinger rundt middagsbordet. Ifølge sivilingeniør og far Knut Harg (54) var det helt annerledes i hans barndom. Hans far igjen, Gudleiv Harg (88) snakket sjelden om jobben hjemme. Han jobbet mange og lange dager, men kjemifaget var aldri diskusjonstema i familien. Det var derfor heller ingen selvfølge at en av de tre sønnene skulle velge teknisk utdanning: - Jeg stod helt fritt og vurderte også om jeg skulle bli lege. Far gjorde det klart at han gjerne ville hjelpe meg med å kartlegge muligheter, men valget måtte jeg ta selv.

Knut mener det til syvende og sist er tilfeldigheter som gjør at man velger det ene framfor det andre. Poenget er at de fleste blir engasjert av de valgene de tar. Men Knut er helt sikker på at faren var stolt da han begynte ved kjemilinjen på NTH i 1970. Etter endt studium begynte han også å jobbe i Norsk Hydro, hvor faren var teknisk direktør inntil han gikk av med pensjon i 1981. Nå er Knut stolt av sønnen Erik som viderefører teknologtradisjonen. Stafettpinnen er på en måte overlevert!.

Lettere før

Familiens ingeniørhistorie begynte med at odelsgutten Peder Ebenezer Larssen, født 1881, dro fra Ofoten til Trondheim for å utdanne seg til ingeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1903. Dette var før NTH var grunnlagt og Per, som han ble kalt til daglig, kom fra en familie uten akademisk tradisjon. Sponsing fra en velstående kvinnelig væreier og slektning, ble redningen. Senere tok Per sivilingeniørutdanning i Dresden. Han vendte også tilbake til Tyskland for å fullføre doktorgraden i 1924. Yrkeskarrieren bestod i å jobbe både som konstruktør, stadsingeniør i Hamar og Arendal og i Rikstrygdeverket. Han var også handelsminister i Kolstads regjering (1931-32) og direktør for Statens Havnevesen fram til sin død i 1947.

Da sønnen Gudleiv tok sin kjemieksamen ved NTH i 1939, var det 25 i klassen, derav 1 kvinne. - Jeg husker også det var èn dame i kullet før oss, og de ble begge tatt godt vare på i klassemiljøet.

Utferdstrang brakte Gudleiv til USA som NTNF-stipendiat og senere til Rio de Janeiro. Der bodde familien i to år mens far jobbet som sjefingeniør i Condoroil Tintas S.A. Etter hjemkomsten til Norge, jobbet han mange år i Norsk Hydro-systemet hvor han endte opp som direktør for forskning og utvikling. Etter at han gikk av med pensjon i Norsk Hydro, var han direktør i NTNF for området oljeteknologi.

Gudleiv innser at statusen for ingeniørene i dagens samfunn har endret seg mye. Han tror også det var lettere å være ingeniør før, da ingeniørutdanningen var mye mer konkret. Med dagens bredde blir den også mer diffus.

Respekten er borte

Når det gjelder ingeniørens rolle i dagens samfunn, skammer Gudleiv seg over alle skandalene som avdekkes i mediene. Som Oslofjordtunnelen, Romeriksporten og lignende: - Jeg synes det er helt ok at det avdekkes feil, men liker ikke sensasjonsjaget i dagens mediesamfunn. Mediene følger mye mer med og kan mye mer om tekniske ting enn de gjorde i min tid. Respekten for ingeniørrollen er blitt borte.

Fra Gudleiv gikk ut fra NTH i 1939 og til han gikk av med pensjon i 1981, skjedde det en enorm teknologisk utvikling. I 88-åringens øyne har ingeniørens rolle i samfunnsutviklingen vært helt avgjørende for byggingen av landet og samfunnets velstandsutvikling. Om sin egen arbeidskarriere sier Gudleiv at man jobbet så lange dager man orket ,og familien godtok at slik skulle det være.

Den pensjonerte forskningsdirektøren fikk PC av sønnene til 80-årsdagen. Den har han brukt jevnt og trutt og leser både e-post og surfer på internett. I tillegg er mobiltelefonen en moderne teknologisk nyskapning han bruker daglig og setter stor pris på.

Mindre ansvar med spesialisering

Knut traff aldri sin farfar, men han har fått historien fortalt av sin far. Da Per var ung ingeniør, var han det med stor I. Ofte hadde også ingeniøren ansvaret for alt av teknisk art og han måtte være kunnskapsrik innen flere områder. Det var ofte unge menn som fikk ansvaret for å bygge broer, svære kraftverk, og som regel hadde de ingen å dele ansvaret med. I tillegg måtte de lede mange hundre menn i arbeid og hadde ansvar for driftssikkerhet og økonomi.

Spesialiseringen av ingeniørfaget har endret mye på dette.

- På kjøpet kan vi få ansvarspulverisering, sier Knut. - I dag kan man tilkalle en spesialist på området og gjemme seg bak det. Tidligere var det også mye kortere tid mellom vedtak og første spadetak. Vi har gjort verden mye mer komplisert, og det er blitt vanskeligere å ha en helhetlig teknologiforståelse.

Ikke opptatt av status

I dag er det ikke spesielt å ha en akademisk utdanning. I mange miljøer er det mer regelen enn unntaket.

- For min del er studievalget først og fremst basert på egeninteresse. Statusen har ikke betydd mye for meg, sier Erik. Han tror foreldrenes engasjement har bidratt til å levendegjøre yrket og tekniske fag, og dermed også sporet ham inn på interessen for teknologi. Gjennom oppveksten har han også hørt mange artige historier om Trondheim og studielivet av sine foreldre. Sivilingeniør ble noe mer enn en tittel.

Knut vil heller ikke innrømme at statusen betydde noe for hans valg: - Jeg visste det ville gi mange muligheter, og det var viktig for meg. Jeg hører til dem som mener at det du lærer i studietiden preger deg resten av livet uavhengig om du bruker utdanningen din direkte eller ikke.

Knuts studietid var i en radikal periode på 70-tallet. Han brukte dagene på studier og nettene til politiske diskusjoner. Selv om det politiske engasjementet har stilnet hen, tror han studietiden har preget hans måte å oppfatte verden på senere.

Flere valg

Tidligere var teknologien mer synlig og teknologiske framskritt fikk mer direkte påvirkning på menneskenes liv.

- I dag er teknologien mer underliggende og vi påvirkes mer indirekte av den teknologiske utviklingen. Påvirkningen er imidlertid like stor, understreker Knut. Han er også overbevist om at de samfunnsmessige konsekvensene av tekniske fremskritt er undervudert. Men samtidig tror han at det blir vanskeligere å spå om de sosiale konsekvensene av ny teknologi, enn om selve utviklingen av teknologi.

- Den generelle samfunnsutviklingen gjør at vi i dag står overfor flere valg i våre liv enn tidligere. Det gjør livet rikere, men også vanskeligere.