I mai 2000 hadde Inter Academy Panel (IAP) møte i Tokyo med deltagelse fra 63 vitenskapsakademier fra store deler av verden. Møtet sendte ut en erklæring om “bæredyktighet”. Der heter det bl.a.: “Trender i forandringer av globalt klima … gir økende bekymring”, og møtet pålegger seg selv å arbeide for å skape en mer effektiv global overgang til en bærekraftig utvikling.
For TUs lesere kan jeg nevne at i Science av 18. mai finnes en lederartikkel med uttalelse fra 17 nasjonale vitenskapsakademier. Blant disse finner vi noen av de tyngste i verden som Australian Academy of Sciences, Royal Society of Canada, French Academy of Sciences, German Academy of Natural Scientists Leopoldina og Royal Society (UK). Det er ganske enestående at så mange vitenskapsakademier går sammen om en felles uttalelse.
De påpeker at arbeidet til IPCC representerer gjengs oppfatning innen det internasjonale vitenskapssamfunnet når det gjelder vitenskapen om klimaforandringer. De betrakter IPCC som verdens mest pålitelige informasjonskilde om klimaforandringer og deres årsaker. De gir sin tilslutning til deres metoder for å oppnå denne samstemmigheten. Tross økende enighet om predikterte globale klimaforandringer som underbygges av vitenskapen, har det blitt uttrykt tvil om nødvendigheten av å redusere risikoen for klimaforandringer. Akademiene anser ikke en slik tvil berettiget.
USAs president har henvendt seg til National Academy of Sciences og bedt om hjelp til å identifisere de områder innen forskningen av klimaforandringer der det er størst sikkerhet og der det er størst usikkerhet. Innstillingen finnes på internett; www.nap.edu/catalog/10139.html. Slik jeg leser den, støtter den i hovedsak IPCC . Irwin Godwin uttaler i Nature av 14. juni at akademiet “reflekterer akkurat det som er tidens tenkning i det vitenskapelige samfunn”. I akademiets rapport finner man uttalelser som: Temperaturen øker faktisk.
Forandringene som er observert over de siste dekadene, skyldes trolig i hovedsak menneskelig aktivitet. Global oppvarming kan få alvorlige ugunstige sosiale og økologiske virkninger ved slutten av dette århundre. Ingen kan med sikkerhet angi hva som vil være et “sikkert” (trygt) nivå for drivhusgasser i atmosfæren. Derfor må man unngå et slikt nivå.
Det er vanskelig å tenke seg at disse vitenskapsakademiene lar seg kjøpe av politikere, men det er grunn til å anta at de har gitt uttrykk for det de mener å ha vitenskapelig dekning for.
Ingolf Kanestrøm
