FN-avtalen om forbud mot atomvåpen

FNs forbud mot atomvåpen trer i kraft uten Norges støtte

Atomvåpenmotstanderne jubler etter at 50 stater har ratifisert FN-traktaten om atomvåpen, som dermed trer i kraft om 90 dager. Men Norge vil ikke støtte den.

En testutskyting i California i USA av en langtrekkende rakett som kan frakte atomvåpen i oktober 2019.
En testutskyting i California i USA av en langtrekkende rakett som kan frakte atomvåpen i oktober 2019. (Foto: J.T. Armstrong / U.S. Air Force via AP / NTB)

Atomvåpenmotstanderne jubler etter at 50 stater har ratifisert FN-traktaten om atomvåpen, som dermed trer i kraft om 90 dager. Men Norge vil ikke støtte den.

Lørdag – på FNs 75-årsdag – ble Honduras det 50. landet som ratifiserte avtalen, opplyser Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).

Men når traktaten trer i kraft 22. januar, er ingen Nato-land med på feiringen, heller ikke Norge.

Røde Kors mener det er mulig for Norge å slutte seg til, selv om allierte land som USA, Frankrike og Storbritannia har atomvåpen.

– Enkelte har hevdet at en norsk tilslutning til FN-forbudet mot atomvåpen strider mot Norges forpliktelser overfor Nato. Det mener vi er feil. Det er et betydelig politisk og humanitært handlingsrom i Nato, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors i Norge.

Han viser til at Norge har sagt nei til utplassering av atomvåpen på norsk jord, og at landet har vært pådriver for forbud mot landminer og klaseammunisjon.

– Vi må ikke konstruere forpliktelser som unnskyldning for handlingsunnlatelse. Skal Norge fortsatt være troverdig forkjemper for nedrustning, må også vi ratifisere avtalen. Dette handler om politisk vilje, sier Apeland.

Uten Kina og Russland

Heller ikke atommaktene Kina, Russland, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea vil støtte forbudet.

Alle stater som har signert avtalen, vil være juridisk bundet av forbudene og forpliktelsene i forbudstraktaten, Atomvåpenforbudet er et av FNs eldste mål. Et overveldende flertall av verdens stater vedtok FNs atomvåpenforbud i 2017. 122 land var med på avtalen.

FNs generalsekretær António Guterres kaller lørdagens milepæl for historisk.

– Dette representerer et meningsfullt engasjement for den totale utryddelsen av atomvåpen, som for FN er den aller viktigste nedrustningen, sier han.

Atomvåpenforbudet er et av FNs eldste mål. Et overveldende flertall av verdens stater vedtok FNs atomvåpenforbud i 2017. 122 land var med på avtalen.

Håper på endring

ICAN håper at atomvåpenforbudet vil føre til et press som vil føre til at flere land på sikt signerer og ratifiserer avtalen. Dette har man sett har vært tilfelle for de tidligere traktatene mot landminer og klasevåpen.

– Vi har tidligere sett at selskaper slutter å produsere våpen som forbys, og at finansinstitusjoner trekker investeringene ut av industrien, sier Tuva Widskjold i ICAN Norge.

Hun peker på at den prosessen allerede har startet når det gjelder atomvåpen.

– Store banker og pensjonsfond har ekskludert atomvåpen fra sin investeringsportefølje etter at forbudet ble vedtatt i FN i 2017, sier hun.

Les også

SV: Flaut at Norge står utenfor

SV gleder seg over at Honduras signerte på det som var 75-årsdagen for FN.

– Det er fantastisk at atomvåpen nå blir forbudt, men flaut at det skjer uten Norges støtte. Jeg vil sterkt oppfordre regjeringen og Arbeiderpartiet til å snu og la seg inspirere av dette historiske øyeblikket for fred og nedrustning. Norge må ikke havne på feil side av historien, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Norsk Folkehjelp mener forbudet skaper en helt ny dynamikk i det internasjonale nedrustingsarbeidet, og at arbeidet med å få flere stater til å undertegne forbudet starter nå.

– Dette er et klart og tydelig uttrykk for at flertallet av verdens stater ikke lenger godtar at trusler om massemord av sivile brukes som en forsvarsstrategi, og det bør heller ikke Norge godta, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Hiroshima

I august ble det markert at det var 75 år siden USA slapp atombombene over Nagasaki og Hiroshima. En rekke land ratifisert i månedene etter atomvåpenforbudet, blant annet Nigeria, Malaysia, Irland, Malta og Tuvalu.

Thailand, Mexico, Sør-Afrika, Bangladesh, New Zealand, Vietnam og Vatikanet er blant landene som allerede hadde ratifisert traktaten.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå