Grunnleggeren av Oceanix tror flytende byer er et av svarene på fremtidens klimautfordringer.
Grunnleggeren av Oceanix tror flytende byer er et av svarene på fremtidens klimautfordringer. (Foto: BIG-Bjarke Ingels Group)

Arkitektur i kystområder

Flytende byer kan bli løsningen for klimaflyktningene

En stor del av verdens befolkning bor i kystbyer som kan bli påvirket av stigende havnivåer og fremtidige klimaendringer.

Nå har det danske arkitektfirmaet Bjarke Ingels Group (BIG), i samarbeid med selskapet Oceanix, lansert en flytende by som er bygget for å være mest mulig selvforsynende og ressursgjerrig, og som skal kunne tåle orkaner opp til kategori fem.

Tidligere i måneden ble prosjektet lagt frem for FNs bosettingsprogram. FNs bosettingsprogram jobber med lovgivning og løsninger på utfordringer som påvirker den globale bosettingen, som klimaforandringer og transportbehov.

Det er beregnet at 40 prosent av verdens befolkning bor mindre enn ti mil fra kysten. Én av ti bor mindre enn ti meter over havoverflaten. Ni av ti av verdens største byer vil bli påvirket av stigende havnivå innen 2050, Ifølge sjefsarkitekt Bjarke Ingels i BIG.

Transportbehovene i den flytende byen løses til vanns, til fots eller ved hjelp av elektriske fremkomstmidler. Foto: BIG-Bjarke Ingels Group

Flytende by for 10.000

Derfor har firmaet, sammen med en rekke forskere og ingeniører, deltatt på en rundebordskonferanse om bærekraftige flytende byer i regi av FNs bosettingsprogram. Der ble Oceanix-prosjektet lagt frem, en selvforsynende, flytende by med plass til 10.000 innbyggere, som skal kunne utvides etter behov til nesten ubegrenset størrelse.

Les også

Beboerne i den flytende byen skal i størst mulig grad dyrke sin egen mat. Foto: BIG-Bjarke Ingels Group
Takene i den flytende byen skal gi skygge og areal for solfangere og solceller. Foto: BIG-Bjarke Ingels Group

Selvforsynende økosystem

Byen skal bygges på flytende plattformer som hver er på 20 mål. Disse lenkes sammen som forskjellige nabolag, slik at byen kan vokse organisk ettersom behovet melder seg. Hver modul kan huse opptil 300 mennesker som skal kunne bo og leve der, med plass til sosialt liv både på dag- og kveldstid.

Den flytende byen er tegnet som et menneskeskapt, selvforsynende økosystem. Alle bebygde strukturer blir holdt under sju etasjers høyde for å beholde et lavt tyngdepunkt og kunne stå imot sterk vind.

Alle bebygde strukturer skal holdes under sju etasjer. Foto: BIG-Bjarke Ingels Group

Hver bygning skal bygges slik at den gir skygge, både i og rundt bygget. Da maksimeres samtidig tilgjengelig areal for solfangere og solceller på tak og fasader.

Hver plattform skal ha fellesområder for dyrking av mat, noe som skal medvirke til å fremme fellesskap og nullutslipp. For å spare plass, skal grønnsaker dyrkes i høyden i spesielle anlegg. På undersiden av plattformene vil BIG ha kunstige korallrev og dyrking av tang, østers, kamskjell, blåskjell og hjerteskjell.

Under vann skal det dyrkes tang og skjell blant kunstige, flytende korallrev. Foto: BIG-Bjarke Ingels Group

Kan bygges på land

Arkitektene ser for seg å koble sammen seks plattformer rundt en skjermet havn, for slik å få bydeler som kan huse 1650 mennesker på 120 mål. Kobler man igjen sammen seks av disse bydelene, har man en by med 10.000 innbyggere. Forflytningsbehov løses til fots, til vanns eller ved hjelp av elektriske kjøretøy.

Les også

Byene skal i størst mulig grad bygges av egenproduserte materialer, slik som hurtigvoksende bambus.

Byene skal kunne prefabrikkeres på land og taues til sin valgte destinasjon. Sammen med lave kostander til tomteleie til havs, skal det gi muligheter til å få ned levekostnadene i pressområder. Byene vil også kunne flyttes dersom klima eller demografiske forhold tilsier det.

 

Byen kan vokse nærmest i det uendelige dersom behovet oppstår. Foto: BIG-Bjarke Ingels Group

Samarbeidspartnere i Oceanix-prosjektet:

Bjarke Ingels Group (BIG) – Kjent dansk arkitektfirma med kontorer i København og New York. Jobber med arkitektur, byutvikling, forskning og utvikling. Står bak Lego-hovedkvarteret i Billund og Two World Trade Center i New York.

Studio Other Spaces – et samarbeid om kunst og arkitektur etablert av kunstneren Olafur Eliasson og arkitekten Sebastian Behmann.

Center for Zero Waste Design – utvikler retninigslinjer for arkitekiter og designere så nye bygg kan oppføres med mest mulig sirkulær materialbruk og minst mulig fremtidig avfall.

MIT Ocean Engineering – Senter for maritime konstruksjoner ved Massachussetts Institute of Technology.

MIC – Mobility in Chain – Transportplanleggere som jobber i skjæringspunktet mellom mobilitet og byplanlegging.

Sherwood Design Engineers – Kaller seg selv et firma av miljø- og sivilingeniører for det 21. århundre.

Transsolar Klimaengineering – Utvikler innovative og klimavennlige bygninger.

Global Coral Reef Alliance – Organisasjon dedikert til forskning på og bærekraftig forvaltning av verdens korallrev.

 

Tror mennesker skal kolonisere havet

Marc Collins Chen, grunnlegger og administrerende direktør i Oceanix, er sikker på at mennesker kan leve på havet i harmoni med livet under vann. Chen er tidligere politiker og turistminister i Fransk Polynesia, og tror havet er neste arena for menneskelig bosetting.

– Det finnes teknologi som lar oss leve på vannet uten å ødelegge marine økosystemer. Målet vårt er at bærekraftige, flytende byer er rimelige og tilgjengelige for alle som har et behov, og ikke bare et privilegium for de rike, sier Chen i et presseskriv fra Oceanix i forbindelse med rundebordskonferansen.

Les også

Maimunah Mohd Sharif, leder for FNs bosettingsprogram, sier de gjerne går i dialog for å sikre at utviklingen mot flytende byer kommer flest mulig mennesker til gode.

Arkitektfirmaet Bjarke Ingels Group ble etablert i 2005. Selskapet står blant annet bak Amager bakke, et avfallsforbrennings- og prosesseringsanlegg utenfor København med helårs kunstig skiløype på taket. Den skal etter planen åpne våren 2019. Selskapet har tegnet en rekke signalbygg og vunnet flere arkitektkonkurranser, og samarbeider med Richard Branson-eide Hyperloop One om utvikling av transportmetoden Hyperloop.

  Foto: BIG-Bjarke Ingels Group
Les også

Kommentarer (17)

Kommentarer (17)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå