Flomsikring

Flomfaren har bragt Brandbu i en økonomisk bakevje. Sikring skal gi bygda ny giv og økonomisk vekst

Det har vært byggeforbud i Brandbu sentrum i flere år – flomfaren har vært for stor. Bedrifter har flyttet, lokaler står tomme. Nå håper innbyggerne at det pågående sikringsarbeidet kan gi nytt liv og økonomisk vekst til en bygd som har havnet litt i bakevja. Arbeidene er omfattende, og krevende.

Enkelte steder er lite plass mellom eksisterende bygg og elveløpet, som her. Da må det bygges en solig mur, pelene er boret minimum to meter ned i solid fjell, og forankrer muren som etter hvert blir støpt.
Enkelte steder er lite plass mellom eksisterende bygg og elveløpet, som her. Da må det bygges en solig mur, pelene er boret minimum to meter ned i solid fjell, og forankrer muren som etter hvert blir støpt. (Foto: Joachim Seehusen)

Det har vært byggeforbud i Brandbu sentrum i flere år – flomfaren har vært for stor. Bedrifter har flyttet, lokaler står tomme. Nå håper innbyggerne at det pågående sikringsarbeidet kan gi nytt liv og økonomisk vekst til en bygd som har havnet litt i bakevja. Arbeidene er omfattende, og krevende.

Den siste alvorlige storflommen i Vigga, som renner gjennom Brandbu på Hadeland, var for 21 år siden, NVEs beregninger viser at så store flommer kan gjentas i et tidsintervall mellom 10 og 20 år.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå